søndag 8. mai 2016

Om steder som er bra for oss

I Aftenposten Søndag er det et intervju med Hanne Ørstavik som akkurat har gitt ut boken "Stedene", oversatt fra fransk, og opprinnelig skrevet av Marguerite Duras.
Boka handler om menneskers tilknytning til steder, og spesielt kvinners tilknytning til steder, da Marguerite Duras mente at menn ikke har den samme tilknytningen til bosted, hus og rom som det kvinner har.

"Hvilke steder som er bra for oss, det vet vi først når vi er der"!

Hjemme på verandaen
Mange kjenner igjen følelsen av at det er HER jeg vil være, det er HER jeg hører hjemme, og det er HER jeg føler en tilknytning til noe som jeg ikke får andre steder.
Man kan reise til et sted på andre siden av jordkloden, og bare føle at man hører hjemme der.
Man kan bo i en leilighet i gata man alltid har bodd, men ikke høre hjemme der i det hele tatt.

Jeg vet veldig godt hvilke steder jeg føler meg aller mest hjemme, og det er ikke i min egen leilighet hvor jeg har bodd i 11 år. Verandaen min er EN ting, Utsikten fra Bogerud og solnedgangene over Holmenkollen er det vakreste i Oslo. Men innenfor balkongdøra er det meste feil. Jeg slår meg ikke til ro uansett hvor mye jeg rydder eller ommøblerer. Det er ikke her jeg hører hjemme. Jeg står på vent for å finne det stedet jeg VET at jeg hører til.

Det er samme sak når man reiser. Jeg får lett en tilknytning til mange steder, men langt fra alle. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg var mye mer hjemme i ørkenen i Jordan enn i regnskogen i Malaysia. Etter uendelig mange turer til fantastiske Malaysia fikk jeg feriefølelsen igjen og igjen, men aldri hjemmefølelsen.
MEN.. Da vi var på jeepsafari i Wadi Rum-ørkenen i Jordan. og det uendelig vakre ørkenlandskapet fulgte oss, kilometer etter kilometer, inn til festmåltid hos beduinene sent på mørke kvelden, da visste jeg at jeg hørte hjemme der. Hadde vi ikke hatt kjæreste, barn, familie, jobb og hjem, så kunne vi blitt beduiner den kvelden. Det hørte vi også at en norsk kvinne hadde gjort for noen år siden!

Det er å elske den lille hektiske gata ved  Wembley mye høyere enn Oxford Street, og at Thassos var mer magnetisk enn Tenerife, og at jeg vet at jeg hører hjemme på Drammen togstasjon og på øyene i Oslo!
Det er en følelse av at man finner fred et sted. Finner seg selv, og kan slå seg til ro.

Du kan tenke på stedene du har bodd, og med en gang vite hvilket sted du hørte hjemme, og hvilket sted du ikke hørte hjemme. Riktig sted skal GI energi, og ikke TA den.

Man tenker kanskje ikke over det hver dag, men som Hanne Ørstavik sier:
"Hvilke steder som er bra for oss, det vet vi først når vi er der" :-)

Wadi Rum, Jordan







fredag 6. mai 2016

Når krydder blir vennskap / En bortglemt historie fra Jordan



Det er et hektisk og yrende folkeliv på markedet i Aqaba. Det snakkes og ropes på arabisk, og tildekkede saudiarabiske kvinner har kommet over grensa for å gjøre helgehandelen. Aqaba er bare et kvarter fra den saudiarabiske grensa, og det er mye kortere hit enn til nærmeste by i Saudi-Arabia. Det dufter av krydder og te lang vei, og noen turister har også tatt veien hit i den varme mars-kvelden. Vi får høre at det er første gang de har målt 30 plussgrader i Aqaba i mars. Vi valgte riktig uke for ferien. 




Vi rekker ikke å gå langt før vi blir stoppet av en jordaner med et stort smil.
- Welcome to Jordan! Sweden? Germany? 
Nei, Norway, sier vi.. 
- Oh, Norway! Welcome welcome
Kom inn i butikken min så skal jeg vise dere hva vi har. Det er ikke snakk om å selge eller kjøpe. Det er snakk om vennskap. Å bli kjent. Å komme inn og ta en kopp te og prate litt. 
- Se her! Smak på disse! Vi får ristede sesamfrø i hånden som smaker herlig nøtteaktig og salt. 
- Og disse! Sesamfrø som er ristet og blandet med krydder. Passer perfekt på pitabrød og pizza og hva dere vil! Vi er enige med han med det store smilet.  





Han roper til assistenten. Lag te til gjestene våre! Te og kaffe. 
Vi blir plassert på hver vår krakk lengst inn i butikken, mellom vannpiper og hundrevis av vakre beduinskjerf. 
- Hva vil dere ha? Jeg skal gi dere et glass med jordansk krydderte. Og så skal dere få kaffe etterpå. Neidaneida, dere trenger ikke å handle. Vi skal bare bli venner. 
Teen smaker søtt og krydret. Og vi har allerede konkludert med at vi nok kjøper med litt hjem.  
Kaffen er typisk arabisk, og smaker litt for sterkt for oss, men vi drikker den også høflig.  
-Se her. Smak på dette. Jeg heter Ibrahim, forresten! Smak på dette. Vet dere hva det er? Vi får noe som ser ut som salt i håndflaten, og det smaker som salt. Med masse sitron. –Perfekt til fisk og kylling, sier han. Men ta bare bittelitt! Hva heter dere?  

Han roper på assistenten igjen: Lag litt brød med sesamfrø til de nye vennene våre. Minutter etterpå blir vi servert et slags tynt naanbrød som er smurt med olivenolje og ristede sesamfrø. Det smaker herlig, og vi bestemmer oss med en gang for å kjøpe med sesamfrø og lage dette hjemme i Norge.  
Han forteller historier om turister som kommer til butikken hans, handler krydder, drikker te, mennesker som han har blitt kjent med som alltid kommer tilbake.
- Dere må love meg å komme og si farvel før dere reiser hjem til Norge? Ikke for å kjøpe! Bare for å si hei. For nå er vi så gode venner.  
-Se her. Dere MÅ prøve beduinskjerfene mine! Jaaa! Se! Fantastiske beduinkvinner! 




Vi bestemmer oss for å kjøpe med litt krydder og te før vi går videre, og går for ristede sesamfrø, sesamfrø med krydder, sitronsalt, jordansk krydderte, og en krydderte til som er blandet med et gult krydder vi ikke fikk med oss helt hva var. -Bare litt av hver! sier vi, mens han øser opp i store poser, og vi lurer veldig på hvordan vi skal få med dette i kofferten. - Jada, det er nok! Mer enn nok! Kofferten, vet du. Den blir full her nede.  

Ibrahim spør oss: Vet dere forresten at man aldri vet hva et barn skal hete før man ser det? Vi hadde navn klare på alle barna før de ble født. Men da de kom og jeg så dem visste jeg med en gang at navnet var feil. Navnet kommer til deg når du ser på barnet. Bare da vet man at det blir riktig. Kona mi skjønte ingenting da vi måtte bytte navn på alle barna med en gang de ble født.  

- Dere må komme innom før dere reiser. Se her! Folk har skrevet om meg i ukeblader i Skandinavia. Men ikke i Norge. Hvem skal skrive om meg i Norge? Han viser oss utklipp fra svenske og danske ukeblader. - Be alle dere kjenner som skal til Jordan om å komme innom meg, det er så koselig. Og kom innom meg før dere reiser! Bare for å drikke te og si hade  
Vi lover å komme innom, og vi holder ord før vi forlater skattkammeret Aqaba, og reiser hjem til et kjølig mars-Norge.  


Fakta om Aqaba Jordan: (Status 2014)
Å komme seg dit: Apollo har charterreiser til Aqaba i vintersesongen 
Flytid:  ca 5,5 t med mellomlanding i Stockholm 
Vær: Varmt og tørt, ca 20 grader i vinterhalvåret 
Jordan er det eneste landet i regionen som har fredsavtale med alle naboland.  
Topp severdigheter: Petra, bading i Dødehavet, snorkling i Rødehavet, Wadi Rum-ørkenen