onsdag 30. oktober 2013

Frøken Hermansens epler til Halloween


Frøken Hermansen liker ikke Halloween som de kaller det. Hun er i prinsippet i mot alle tradisjoner som prakkes på henne, og som hun ikke vil ha, og som ikke hører hjemme her i hennes hus eller i gamle Norge. Hun kjøper i prinsippet ikke Halloween- pynt, men kunne tenke seg å innføre en Hallo Vin fest for voksne, kanskje fra neste år ? Hun liker heller ikke Valentines day, men når hun er forelsket kan hun godt gi bort gaver alle andre dager hele året. Det er myyyye mer romantisk.

MEN... Frøken Hermansen har barn, og barn ELSKER Halloween. Så de siste 5-6 årene har Frøken Hermansen laget Halloween-epler. Litt fordi det er gøy, og litt fordi hun er så sær at hun vil at barna skal spise noe sunt selv på en godteridag, så hun kamuflerer eplene med sjokolade. Og litt fordi det har blitt en Frøken Hermansen-tradisjon, og hun har ikke så mange tradisjoner som hun har laget selv.

Det man trenger er epler. 2 kilos pose fra Euroshopper er bra, for eplene er ganske små. Så trenger man masse sjokolade, 2-3, kanskje 4 melkesjokoladeplater i hvert fall til 15-20 epler.
Så trenger man trepinner og kakepynt, Og det er alt.









Sjokoladen smeltes i vannbad eller kjele på svak varme , stilkene dras av på eplene. Pinnen stikkes inn i eplet, men ikke helt gjennom. Av erfaring vil Frøken Hermansen si at man ikke bør stikke den tvers gjennom midten av eplet der hvor kjernen er, fordi da sitter den ikke så godt. Deretter dypper man eplet i smeltet sjokolade og ved hjelp av en skje får man dekket hele.

Så drysser man over kakepynt og setter eplene på en stekeplate med plast på med pinnen opp.
Frøken Hermansen pleier å sette brettet ut på verandaen da det av erfaring er litt kaldt rundt Halloween, og når sjokoladen er stivnet så tar hun eplene inn, pakker i plast eller cellofan, og legger dem i kjøleskapet til noen ringer på.

Som nødgodteri i tilfelle det kommer altfor mange barn på døra så popper frøken Hermansen popcorn, og drypper rød konditorfarge på, heller i små poser med sløyfebånd på, og kaller det blodig popcorn.
Enkel og billig løsning!

Nå skal det sies at det ikke bor mange barn i blokka til Frøken Hermansen, så de siste tre årene har det faktisk ikke kommer noen andre enn hennes sønn. Og han har gomlet popcorn, og spist epler i en uke etter Halloween hvert eneste år.

Knask eller knep!








mandag 28. oktober 2013

Tres cervezas = un idiota




Frøken Hermansen var ute på en lørdag kveld. Jøss! Det skjer ikke ofte. I hyggelig selskap med en venninne, og en venninne til som er søsteren til den andre venninna, og den andre venninnas mann som ikke har noe forhold til Frøken Hermansen eller den første venninna, bortsett fra at han er mannen til den andre venninna.
Og stakkars han måtte gå ut med tre frøkner som ikke alltid er så lette å ha kontroll på.

Frøken Hermansen kan ikke blunke, så det var noe av det hun øvde mest på hele kvelden. Til stor fornøyelse for andre, helt til servitøren på Sir Winston lærte henne at hvis hun holdt øyet igjen litt lenger, så gikk det fint. Da klarte hun det endelig. Da slapp hun å ta ut tunga samtidig, eller å vri på hele ansiktet så det så ut som om hun hadde en eller annen slags form for spasmer.  Og så er spørsmålet: Hvorfor må hun kunne blunke, og hvem skal hun gjøre det til?

Frøken Hermansen ville snakke spansk og siden de viste Barcelona-real Madrid på storskjerm var hun SIKKER på at det var noen som snakket spansk der. Og vet ikke hvordan hun fant ut at det var akkurat han som sto ved enden av baren, men han snakket i hvert fall spansk og Frøken Hermansen var så stolt da hun sa "me llamo Mariann" (Jeg heter Mariann) Så husket hun ikke mer spansk, men hennes venninne var raskt ute med å si at " Mi maleta es negro" ( min koffert er svart) og så ble det veldig hyggelig :-D
Frøken Hermansen har gått på spanskkurs i ni uker, og kom ikke på ett eneste ord. Det kan ha noe å gjøre med uno, dos, tres cervezas, eller det at hun bare ikke har gjort leksene sine, eller at hun bare ikke klarer å snakke spansk til en spansktalende person. Hun var frustert. Hun gravde i hjernen etter et hvilket som helst ord på spansk, og kom til slutt på det ene uttrykket som læreren hadde sagt at ikke var så vanlig å si på spansk og som nok kunne høres litt for poetisk ut. "El sol brilla para mi" sa Frk Hermansen til han fra Chile. Solen skinner på meg. Herreminjuledag... Hvor ble det av alt som: Jeg er 38, jeg bor i Oslo, jeg har en sønn, jeg er norsk? Han spurte om hvorfor hun ville lære spansk, og hun svarte med den eneste setningen hun husket: Quiero aprender español para viajar por sudamerica. ( Jeg vil lære spansk fordi jeg vil reise gjennom Søramerika). Det har ikke vært en plan før, men da må man vel si at det må være det nå, for ellers betyr det jo at hun står og lyver til folk.

Mannen ble med bort til bordet til Frk Hermansen, venninne 1 og venninne 2 og mannen til venninne 2, og satte seg sammen med dem. Frøken Hermansen gravde så dypt i hjernen, men den var helt død, Helt blank, det var ingenting spansk der, ingen bevis for at hun var nesten ferdig med første kurs. Så kom det plutselig: Hace frío. ( det er kaldt). Hun syns ikke det var kaldt men hva skulle man si? Han sa han var imponert over hvor mye hun prøvde og hvilken brennende interesse hun hadde for spansk, så da sa hun like godt også at Hace calor ( det er varmt) , llueve ( det regner), nieva ( det snør) og está nublado ( det er overskyet)
Herregud, Frøken Hermansen ruler på español. Hjelp! Han spurte om hvem mannen til venninne 2 hørte til og de forklarte om søstre og mann og venninne 1 og 2 og Frk Hermansen som ikke hørte til noe sted. Muy complicado! sa Frøken Hermansen smørblidt. Stolt som en høne! Så kom hun på den setningen hun hadde sagt flest ganger på spanskkurset, og som forhåpentligvis ingen har merket at hun har sagt om igjen og om igjen. Escucho musica española cada dia. ( Jeg hører på spansk musikk hver dag) Herregud, så imponert han må ha blitt. "Quiero té verde con límon"! ( Jeg vil ha grønn te med sitron) Vil du ha te NÅ? spurte han... Nei takk, svarte hun. Jeg bare snakker spansk..... Stakkars.. Etter en stund da venninne 1 og 2 og mannen hadde gått hjem og Frk Hermansen satt igjen med Señor Chile som snakket mer norsk enn spansk, og syns at Frk Hermansen var veldig koselig, så begynte hun å bli lei av å ikke snakke spansk, og det syntes nok på henne, og han sa at hun kanskje så litt sliten ut, og lurte på om hun skulle hjem snart... hehehe... Frøken Hermansen tok det som et hint og gikk til t-banen helt uten hjelp, og var hjemme før midnatt som vanlig. Alle askepotter bør være hjemme før midnatt for å vente på å bli funnet av drømmeprinsen.

Uno, dos, tres, (eller var det cuatro?) cervezas = un idiota. Det er i hvert fall helt sikkert.



søndag 27. oktober 2013

Å trenge eller å ønske seg ?

Å trenge: Å ha et absolutt behov for

Å ønske seg: Å håpe på, lengte etter, begjære

Nå når det nærmer seg jul tenker Frøken Hermansen mye på hva hun ønsker seg. 
Frøken Hermansen har nemlig  alt hun trenger. Tak over hodet. En jobb å gå til. Lønn. Mat på bordet. Rent vann. Klær. Helse. En seng å sove i. Et barn. Familie. Venner. Frihet. Frihet til å si og gjøre det hun vil. Det eneste hun vet om som hun faktisk trenger i større grad enn hun har det er sol. Hun har kjærlighet. Avhengig av hvordan man definerer kjærlighet vi man sikkert ha forskjellige meninger om barn, familie og venner kan dekke det samme behovet for kjærlighet som en kjæreste eller ektefelle kan, men skal man sette det på spissen så er det viktig å være elsket av noen. Uansett hvilken relasjon man har. Fysisk og psykisk kontakt med andre mennesker. 

Resten av det hun gjerne vil ha er ting hun ønsker seg. 
Mer penger, nye møbler, masse nye klær, sydentur, nytt kjøkken, nye parfymer, ta lappen, persisk gulvteppe,  ny hårfrisyre, ny Samsung-telefon siden telefonen er knust, flere timer i døgnet til å gjøre alt hun vil, men ikke får tid til i hverdagen, en ekstra fridag i uka, gå ned 15 kilo, kjøpe masse på Ikea, større leilighet, grønnsakshage, og nye kule Nike-sko bare fordi de er så kule. 
Hun ønsker seg også en mann etterhvert. Noen å sovne med, og våkne med, og som hun kan snakke med om alt. Noen som er på hennes planet, og som vil bli med på noen av de rare tingene hun drømmer om å gjøre. Men igjen er det noe hun ønsker seg, og ikke noe som er livsnødvendig. For hun kan både sovne og våkne alene, hun kan snakke med andre, og hun gjør rare ting alene hele tiden. Derfor er det viktig å vite forskjell på å trenge og å ønske seg, for hvis man tror man trenger, så risikerer man å ende opp med feil person fordi man tror man ikke klarer seg alene. Dersom de grunnleggende behovene under " å trenge" er dekket, så overlever man helt fint med en lang ønskeliste selv om man ikke får alt på den. 
Og ved å vite at man ikke TRENGER så ser man klarere hva man ØNSKER seg. Og da kanskje man får noe av det! Så smart! 

Frøken Hermansen har blitt billigere i drift siden hun skjønte forskjellen på å trenge og å ønske seg. De gangene hun ikke har mye penger i lommeboka, så er det veldig praktisk å spørre seg selv: Hallo, Frøken Hermansen, er dette noe du TRENGER, eller bare noe du ønsker deg? MYE penger spart på det. Veldig mye penger faktisk. Og de gangene hun har mer penger i lommeboka, så spør hun seg: Hallo, Frøken Hermansen, er dette noe du TRENGER eller noe du bare ønsker deg? Mye penger spart der også gitt! 

Ønskeliste til jul:
- Beholde helsa
- Beholde hodet
- Å lære seg å bruke tiden til det hun har lyst til å ikke kaste den bort på tull
- Mer dagslys om vinteren
- Å kunne glede noen
- Å være viktig for noen
- Å kunne gi. Det føles bedre å gi enn å få. 
- At alle venner og familie har det bra. Og at andres venner og familie har det bra også
- Sexy nattkjole! Må nok kjøpe den selv. 
- Snø som varer helt til nyttårsaften! 

God jul! <3







torsdag 24. oktober 2013

Profilbilde



Frøken Hermansen snakker ofte med sin sønn på 14 om viktige saker som skjer i hverdagen. Hun spør om hun er fin på håret, hva slags mann hun burde finne seg, om hun er penere i dag enn i går, eller omvendt, og om hvilken farge på stearinlysene han syns er finest. Av en eller annen grunn så er han lite interessert, og hun føler at han svarer for å bli ferdig med saken. Hver gang. For å kunne se på fotball eller spille Playstation. Og nå har hun nesten lyst til å slutte å spørre ham om disse viktige sakene fordi hun aldri får noe ordentlig svar.

-Se på dette bildet lille venn. Er det fint av meg? Eller er det litt rart?
-Mamma, du vet jo at uansett hva jeg svarer så er det feil?
-Men bare vær ærlig. For jeg har ikke brukt det enda fordi jeg syns det er litt rart
-Hvis du syns det er litt rart, så er det sikkert rart.
-Hæ? Er det rart? Syns du ikke det er fint?
-Jo, mamma. Det er sikkert fint. Spiller det noen rolle? Alle du kjenner vet hvordan du ser ut.
-Ja, men det er jo profilbilde da!Det er liksom LITT viktig i hvert fall.
-Jo, hva så? Har ikke bytta profilbilde siden 2011 jeg...
-Men er det fint dette da? Ok. Ikke svar. Det er greit. Men ville du brukt det som profilbilde da?
-NEI, mamma. Jeg ville ikke brukt det som profilbilde. Jeg vil ikke ha bilde av deg på min profil. Jeg har bilde av MEG der.
Øver på å ta profilbilde

tirsdag 22. oktober 2013

Hvis George Clooney ringer...




Frøken Hermansen har tenkt mye på dette med kjekke menn. For det første så er det helt individuelt hvem man ville betegnet som kjekk, men la oss nå si at mange damer er enige om at George Clooney er kjekk. Eller Brad Pitt. Eller en eller annen annen mann som mange sikler etter, men som ikke tiltaler Frøken Hermansen så meget. Hun har liksom aldri vært stor fan av Hollywood-mennene som alle liker. Hun er nemlig litt sær.

Men la oss si at det var en Frøken Olsen eller Hansen som bare ELSKER George Clooney. Og George Clooney ringer. Og han sier at han har lyst til å møte Frøken Hansen og kysse henne, og så dra igjen. Hva gjør Frøken Hansen da? Kysser hun George Clooney selv om han er alt hun har drømt om og hun vet at han drar, og hun ser ham aldri igjen? Eller lar hun det være for å slippe å vite hva hun kunne gått glipp av? Blir hjertet til Frøken Hansen veldig knust hvis hun vet hva hun gjør når hun kysser George Clooney,  og at han reiser og aldri kommer tilbake? Eller ville det blitt mer knust hvis hun tilfeldigvis møtte George Clooney på byen ( nå er han vel strengt tatt gift med DnB dama allerede) , og han kysset henne og så stakk. Uten forvarsel? Og så forsvant og ringte henne aldri?

Hvis Justin Bieber ringer en norsk jente på 16, sier han vil gå på kino med henne, og hun holder på å dø på seg bare fordi han er sååååååå kjekk, men hun VET at det ikke blir noe som helst når kinoen er ferdig, gjør hun det da BEDRE eller VERRE for seg selv ved å gå på kino med Justin Bieber og sitte hånd i hånd? Når hun kommer hjem, har hun sommerfugler i magen, og ligger på senga og hyler av glede? Eller er hun knust, som et telt i orkan og river av seg håret fordi han dro igjen og glemte å lagre nummeret hennes?

Spør man en som er fjortis om Justin Bieber, så sier hun at JAAAAAAAAAA! Jeg vil på kino med Justin, og det spiller INGEN rolle om jeg aldri ser han igjen, for det får jeg ikke gjort noe med, men jeg MÅÅÅÅÅ på kino med Justin! Spiller ingen rolle om hjertet mitt blir knust etterpå. Jeg MÅÅÅÅÅ se Justin....

Spør man en husmor om George Clooney så sier hun at JAAAAAAA, jeg vil kysse George Clooney.. Uansett om jeg aldri ser ham igjen... Bare for å kunne gå rundt resten av livet og si at jeg har kysset George Clooney fordi han er George Clooney og han er sååååå kjekk! Og selv om hjertet mitt knuses når han drar så var det fantastisk så lenge det varte.

Får man mindre hjertesorg hvis man vet at man får det på forhånd? Eller er det sånn at jenter og damer tar hva som helst de kan klare å få av den de syns er kjekkest, bare for å få bittelitt?
Eller er bittelitt nok, hvis man vet at man ikke kan få mer? Er det sånn at man egentlig drømmer om ALT men faktisk kan klare seg med bare bittelitt hvis man vet man ikke kan få mer? Eller klarer man seg med bittelitt og setter hjertet på vent fordi man håper i sitt stille sinn at George Clooney ringer igjen en gang?

Saken er vel den at damer kanskje tenker litt for mye noen ganger? Og burde tenke mindre, og leve mer? Le mer, gråte mindre, og ta i mot det kysset fra George Clooney bare fordi han er såååååååååå jæææævlig kjekk  ??? Og så bare smile for seg selv etterpå fordi man var heldig?

Carpe Diem. Grip dagen.
Dum Spiro Spero. Så lenge jeg puster, håper jeg :-D

Alltid lov å kysse på nevøer... <3 

mandag 21. oktober 2013

En-to-tre-ning !



Frøken Hermansen skryter så veldig av at hun skal begynne å trene igjen i morgen tidlig Kl 06.15.
Og derfor legger hun det planlagte treningsprogrammet ut så alle kan se det og straffe henne offentlig hvis hun skulker. Rumpa blir ikke noe finere av seg selv, og magen blir ikke noe fastere av å ligge og sove om morran. Opp og hoppe Frøken Hermansen!

Dag 1
Beinpress           80 kilo x 3 sett
Bakside lår         40 kilo x 3 sett
Innside lår          40 kilo x 3 sett
Utside lår           40 kilo x 3 sett
Den jævlige rumpemaskinen 3 sett med så tungt hun klarer og må begynne veldig lett for hun kan ikke fordra den maskinen.... Uuuuææææ.... Men rumpa trenger den!
Korsrygg           30 kilo x 3 sett
Mage rett           35 kilo x 3 sett
Mage side          20 kilo x 3 sett

Dag 2
Nedtrekk          40 kilo x 3 sett
Sittende roing    30 kilo x 3 sett
Benkpress rett   20 kilo x 3 sett
Benkpress skrå   20 kilo x 3 sett
Skulderpress     10 kilo x 3 sett
Fronthev skulder 8 kilo x 3 sett
Biceps handtler   8 kilo x 3 sett
Triceps nedpress 15 kilo x 3 sett
Mage rett            35 kilo x 3 sett
Mage side           20 kilo x 3 sett

Dag 3 
Samme som dag 1. 
Og sånn går det. Om igjen og om igjen, Uke etter uke.

Ok. Det kan hende hun tar litt hardt i ut fra hvor hun sluttet sist. Og skal justere programmet hvis det går skikkelig dårlig :-) Hun vet heller ikke korrekt navn på øvelsene, men så lenge hun vet hva hun skal gjøre selv, og ser det for seg i hodet så skal det gå bra :-) Kondisjon må også inn, men man må jo begynne et sted. Så da begynner vi her! :-)

Ingen skulking tillatt. Ingen dårlige unnskyldninger.
Ikke lov å slette blogginnlegget og håpe at ingen merker det :-D











søndag 20. oktober 2013

Å gjøre drømmer om til planer, og planer om til resultater...


Frøken Hermansen har mange drømmer. Altfor mange. Og hun har planer. Altfor mange. Og derfor får hun sjelden hverken drømmer oppfylt eller planer satt ut i livet. Hun må organisere dem, rydde opp, kvitte seg med mange, beholde de viktigste, og virkelig satse på dem!

Drømmer -----------> Planer---------------> Resultater

Ut på tur, aldri sur!
Frøken Hermansen drømmer om å være så flink til å trene og spise sunt at hun kan løpe langt langt langt til sommeren. Hun drømmer om å snakke spansk flytende, og å skrive bok, og å gjøre noe med alle bildene hun tar som hun er skikkelig fornøyd med, finne drømmemannen, være verdens beste kone og husmor, reise masse, være snill mot alle hun kjenner, og hjelpe alle som trenger det, besøke fadderbarnet i Honduras, gå på magedans-kurs, ha Bli Ny dag hos Jan Thomas, vinne masse penger. Hun må konsentrere seg om noe av gangen.

Finne Drømmemannen. Umulig. En mann som er en drøm kan aldri få lov til å være seg selv, og hun vil ikke ha en mann som skal være hennes drøm, men en mann som vil være en del av hennes plan og hennes liv. Og hans plan og hans liv. Dermed er Finne Drømmemannen slettet fra lista. Og å finne en mann gjør man aldri når man leter, og derfor er ikke det noe som hun trenger å sette av masse tid til hver uke. What's meant to be will be. En kvinne skal være kone om dagen og elskerinne om natta. Det klarer man bare med riktig mann :-)

Skrive bok. Skrive bok er tidkrevende, og man må ha en idé. Unni Lindell har egen leilighet som hun flytter inn i i månedsvis for å skrive bok. Frøken Hermansen har også egen leilighet, men der bor også hennes sønn, og hun må rydde den, og stå opp og gå på jobb hver morgen, og leiligheten føles ikke som noen forfatterhule. Frøken Hermansen har en drøm om å skrive bok. Men det et for stort prosjekt til å omgjøre til en plan akkurat nå. Slettet fra dagens liste. Tas opp igjen på et senere tidspunkt.

Reise masse. Må begynne med litt av gangen. Nå pusser hun opp bad, og har ingen konkrete reiseplaner for øyeblikket. Slettet fra lista.

Etter-trening-følelsen
Magedans-kurs. Tør ikke. Det må være skikkelig nybegynnerkurs sammen med en venninne, og hun kan ikke komme på hvilken venninne som skulle ha lyst til det. Slettet fra lista.

Gjøre noe med bilder? Bildene er der på harddisken med backup. Ingen hast. Utsatt. Slettet fra lista.

Vinne masse penger. Skjer ikke. Slettet fra lista.

Jan Thomas. En plan. Men ETTER at hun har begynt å løpe langt. Slettet. Tas opp igjen senere.

Zumba-life
Trening. Yes! En drøm som blir en plan, og planer som settes ut i livet gir resultater. Hun skal begynne igjen med tre ganger i uka, og ha samme treningsmoral som hun har arbeidsmoral. Ingen skulk, trenger ikke bruke opp alle egenmeldinger, og er nesten aldri (bank i bordet!) sykmeldt. Hun skal trene styrke tre ganger i uka om morgenen, det finnes ikke unnskyldninger for å ikke stå opp tidlig når så mange andre klarer det. Hun vet hun er sterk, og hun vet hun klarer det, for hun har gjort det før. Ut på tur, aldri sur. Opp og hoppe, Og spise sunt, året rundt. Mange som blir Miss Fitness når de blir 40... Det trenger ikke Frøken Hermansen, men Miss Fornøyd med seg selv og god helse, DET er en god plan. For saken er... Hvis du ser på deg selv, og IKKE syns at du er den beste utgaven av deg selv som du kan være, hvordan kan du forvente at noen andre skal synes at du er det? Get to work, woman! :-D

Lære spansk. Denne drømmen har blitt til en plan som er satt ut i livet, og Frøken Hermansen skal være flink. Det koster tross alt penger også. Så Frøken Hermansen skal lære 10 gloser hver dag. Hele uka. Og gjøre ekstra lekser. Nå som hun ikke trenger å tenke på å skrive bok samtidig så blir det mye lettere. Johooooo! Plan i boks :-D

Så lett var det å rydde opp i hodet. Så lett var det å gjøre drømmer om til planer. Det eneste som gjenstår er å gjøre planer om til resultater. Go for it, Frøken Hermansen! The world is yours. Bruk den!  :-D


What the hell did you punch my face for?
       

lørdag 19. oktober 2013

Ikke lett å være blond...



Frøken Hermansen syns ikke alltid det er lett å være blond, og å snakke så mye før man tenker.
Hun syns det er vanskelig å kombinere det å være blond og korttenkt med det å være intelligent og smart og veltalende på flere språk, slik hun også er noen ganger. 

Det er ikke alle som oppdager at hun er så blond, for hun klarer å kamuflere det når hun må, men hennes sønn på 14 lider noen ganger. Spesielt når de snakker om fotball. Og Frøken Hermansen ikke kan navnet på noen, men vet hvem som er blond, eller kjekk, eller har pen dame, eller har fått barn. Og han vil ikke snakke om noe av det, men se hva som skjer i kampen i steden for. Eller når de snakker om mannejobber i huset. Eller om andre ting Frøken Hermansen ikke kan. Og det er mange ting det. 

Da de skulle se på film og Frøken Hermansen sa de måtte se den på pc'en selv om skjermen er liten, ble hun så glad at hun klappet i hendene da han koblet pc'en til 50 tommers smart tv-en med en HDMI kabel. Han så dumt på henne... -Herregud mamma, vær så snill. Du VISSTE at du kunne koble laptop'en til tven og bruke tven som skjerm?? -eeehhhh... nei..... ( burde sannsynligvis visst det)

De skal pusse opp badet og har kjøpt inn alt som trengs, og Frøken Hermansen var litt bekymret for det nye toalettet som står på verandaen. -Skal vi ta det inn? spurte hun sin sønn. -tenk om det begynner å regne.. Blikket til han på 14 da han ser på henne og sier: Jeg tror kanskje du burde kjøpe en annen do hvis du har kjøpt en som ikke tåler vann! Han ristet oppgitt på hodet. 

Frøken Hermansen som demonterer avløpet til kjøkkenvasken og ikke husker hvordan det så ut, og må gå til naboen og ringe på, med kamera, og ta bilde inne i skapet deres så hun kan prøve å sette alt sammen så det ser likt ut. Det gikk nesten greit det også. Men bare nesten.

Overraskelsen da hun skal feste et lite lokk på støvsugerslangen og den starter av seg selv. -Jøss! støvsugeren startet bare av at jeg satte på det lokket... Så du det? Hehehe.... -Mamma!( oppgitt 14-åring).. Det var jeg som satt i støpselet.... Flytt deg så jeg får støvsuget da. Og IKKE skriv det på Facebook, for da blir jeg flau over at du er mora mi. 

Frøken Hermansen lurer på om det muligens er verre for hennes sønn at hun er så blond, enn det er for henne selv? Og når ble han på 14 så smart egentlig? Hvem har han lært det av? Har han alltid vært smart? For det kan i hvert fall ikke komme av det han spiser. Eller hvor mye lekser han gjør. Mulig det kommer fra farssiden?
Kanskje han bare ble født smart og at det hadde hoppet over en generasjon eller to? Det hender vel det også. Hmmm....
Nå er han 14 og kan i hvert fall brukes til noe.
Hva Frøken Hermansen kan brukes til er vel heller usikkert :-)










fredag 18. oktober 2013

Agurknytt



Frøken Hermansen har sett mye rare greier i området der hun bor i det siste...
Hun syns at mange går rundt og sover, og ikke legger merke til viktige ting som skjer.
Hun tenker at det noen ganger burde opplyses om ting som folk bør få med seg der de går og sover.

Det har for eksempel stått en euro-pall utenfor blokka hennes i en hel uke uten at noen har innrømmet at de har satt den der. Hvem skal fjerne den liksom?

Det har luktet røyk i heisen to ganger den siste uka da hun har tatt den. Og promp en gang.

Rimi har tilbud på smågodt enda det har gått over 14 dager siden det begynte tror hun. Eller er det siste helgen nå at det koster 6,90? Hun skal ikke ha uansett, men kan være viktig for andre å vite om.

De har også tilbud på Skyr naturell. Halv pris. Går ut på dato om en uke.

Det var noen som hadde veldig høye stemmer nede ved t-banen etter klokken midnatt i går. Det førte til at Frøken Hermansen våknet, og måtte lukke vinduet litt inntil for å kunne sove videre. Også hun som elsker å sove i kaldt rom. Da er det MYE bedre under dyna. Hennes søvnkvalitet ble da nedsatt den natten, og hun lurer på om de høye stemmene forstyrret mange, eller bare noen av de som også hadde vinduet åpent.
Eller kanskje de ikke hadde lagt seg enda? Men da måtte de jo være trøtte i dag?...

Det står en lampe i søppelrommet. Frøken Hermansen skjønner ikke det. Hvordan folk bare kan sette fra seg en lampe. Også på et sted hvor det ikke er stikkontakt i veggen. Hva er vitsen med en lampe der?

Den lille hvite og brune hunden i naboblokka liker ikke andre hunder. Men han liker den svarte katten i blokka hennes. De har tydeligvis et slags vennskap. Hund og katt-vennskap. Ikke som katt og mus. Hehehe. Og da kom Frøken Hermansen til å tenke på sin egen mus. Det har ikke vært mye musejakt i det siste.

Det er mange dumme syklister rundt Østensjøvannet på søndager som burde stått opp før alle som skal gå tur. Eller funnet seg et annet sted å sykle hvis de skal sove så lenge. De må nesten velge. Eller slutte å irritere seg over at Frøken Hermansen går i veien med vilje uansett hvor de prøver å sykle.

To småfugler roter i blomsterpotta utenfor inngangen til blokka. Det ligger små hauger med jord på asfalten. Hun er usikker på om styret trenger å gjøre noe med dette. Eller om det løser seg selv.

Agurknytt kommer tilbake med mer en annen gang.
God helg!
















torsdag 17. oktober 2013

Å kose, kose seg, og ha det koselig...



Frøken Hermansen koser seg i kveld. Med pc, tv, en kopp jasminte og ullteppe. 

Fra Wikipedia:
Kose: Gjøre det fint, koselig for noen, kjæle med, kjærtegne
Kose seg: Ha det fint, koselig. 
Koselig: Følelse av å ha det komfortabelt og fint, som tiltaler en følelsesmessig, innebærer ofte kontakt med andre mennesker (sosialt) 

Herregud, som vi koser oss i Norge. Kos Kos Kos, Kos sjokoladepudding, og ingen Kim's, ingen Kos. 
På fredag skal vi kose oss, dere. I helgen skal vi kose oss. Å herregud, bare vent til ferien, DA skal vi kose oss da. Kommer du rett hjem fra jobb, så skal vi kose oss? Kos og kos og koz og klemz. Halleluja! 
Taco, stearinlys, rødvin, musikk. film på tv, pledd, sofa, fritid, kos, kos, kos. 

Uttrykket å kose seg finnes ikke på alle språk, fordi man vet ikke hvordan man gjør det. Det å kose seg er ikke en mulig situasjon for mange som sliter, og for mange som ikke har det så bra som vi har det. Vi velger selv hva vi gjør mesteparten av tiden. Det gjør man ikke alle steder. Man vet ikke hva det betyr å kose seg , for man har aldri gjort det. 

De fleste utenlandske mener at nordmenn er flinke til å kose seg og at det er noe av det som er mest typisk norsk. Å kose seg. Og nordmenn koser seg mer og mer. Det er ikke nok å kose seg på fritiden, i helger, og i ferier. Vi må kose oss hele tiden. Den norske matpakka er ikke bra nok til lunsj lenger, og vi kan ikke ta t-banen i et kvarter uten en kopp kaffe i hånda. Dæven,nå koser vi oss dere. Hver for oss, med kaffekopp, på t-banen, uten å si hei til hverandre. Ok, NOEN drikker kaffe for å våkne. Men mange bare koser seg. 
Vi er VELDIG opptatt av å kose oss. Både med og uten andre mennesker. Og når vi koser oss sammen med andre mennesker er det stort sett med nærmeste familie eller med bestevenner. 
Vi er flinke til å kose oss. I Norge. Med de vi kjenner. Og i utlandet når vi er på fylla. 
Når vi er på fylla i utlandet så hender det vi koser oss med fremmede også. Ingen fyll, ingen kos. 
Typisk norsk :-) 

Så bra det er oktober, tenker Frøken Hermansen. Endelig er sommeren over, endelig er det lov å kose, kose seg, ha det koselig, inne i huset, med stearinlys og ullteppe. Endelig er det lov å stenge seg inne i sin egen kosehule og gi blaffen i alt og alle som vi ikke føler at vi koser oss med. 
Og i morgen er det fredag. Og The Voice på tv. Og Senkveld. 
Kos kos kos. Kos kos kos. Ingen Kims, ingen kos. Men det blir ingen Kims heller, for Frøken Hermansen skal inn i julebordskjolen. Hun skal kose seg med å tenke på kjolen hun ikke har kjøpt enda. For den hun skulle ha på seg klippet hun i to før forrige lønningspils og lagde topp av, og det var så kos! Helt til det ikke var så kos lenger. 

Nå koser vi oss , dere! :-) 








onsdag 16. oktober 2013

Om å være så fordømt lykkelig hele tiden...



Frøken Hermansen har det bra. Hun bor alene med en sønn på 14, har tak over hodet, en jobb, mat på bordet ( den står selvfølgelig ikke framme hele tiden, men settes i kjøleskap), og en sønn som er tenåring men som foreløpig ser ut til å greie seg ganske bra i livet. Når en 14-åring elsker fotball og Playstation, og ikke klarer å rydde hverken skittentøy eller rommet sitt,  så må hun jo ha gjort noe riktig i hvert fall.

Frøken Hermansen har det altså bra. Ingenting å klage på.
Når var det man begynte å måtte være så lykkelig hele tiden? Når var det at det å ha det bra begynte å ikke bli bra nok? Og hva er det å være lykkelig? Og hvor ofte må man være det for at braheten skal være godkjent? Hvem bestemmer hvor bra man må ha det for å kunne kalle seg lykkelig? Og trenger man egentlig å være lykkelig i det hele tatt hvis man har det bra? Hvorfor må man alltid ha mer enn man har fra før?
Frøken Hermansen føler lykke når huset er nyvasket, når hun hører en favorittsang på radioen, eller når hun våkner i juli, har fri, og det faktisk ER Langøyene-vær.

Det er så mange som har så mye , men som aldri får nok. Det er så mange som har mann, barn, bil, hus og hund, men som sier de ikke er lykkelige. -Joda, jeg har det bra, men vet ikke helt hundre prosent om jeg er lykkelig. -Har du det bra med mannen? Er han snill? Har dere det bra sammen? -Jada. Han er snill han. men jeg er ikke helt sikker på om jeg er LYKKELIG.  -Så fint at du har fått ny jobb. -Jada, jobben er fin den, og kollegene hyggelige, og jeg liker arbeidsoppgavene mine, men jeg vet ikke helt om det er der jeg vil bli, om det gjør meg lykkelig... -Så fin leilighet dere har fått!-Joda, den er fin den, Vi har alt, men vi blir nok ikke ordentlig lykkelige før den ene veggen på soverommet er malt i en farge som matcher sengestolpene.
Eller får flyttet et annet sted. Eller får mer penger. Så vi kan bli virkelig lykkelige.

Er det ikke lykke å ha et sted å bo, noen å dele det med, barn som er friske, noen å dele tanker og ideer med, som gir deg en klem i ny og ne, inntekt som dekker det viktigste, mat i skapet, mulighet til å gjøre ting man har lyst til innimellom, kunne reise til et nytt sted noen ganger, og oppleve noe man husker? Er det ikke hverdagslykke når skittentøyskurven er tom, eller det lukter nystekt sjokoladekake i huset ( å herregud, Frøken Hermansen elsker sjokoladekake), eller barna får en god karakter på skolen, eller når bunken med regninger er betalt og det fremdeles er litt penger på kontoen? er et ikke litt hverdagslykke når noen sier at man har fin topp,eller at man er søt i dag? Er det ikke hverdagslykke å bo i Norge, og kunne stå opp hver dag uten å bekymre seg for naturkatastrofer eller krig? Er det ikke hverdagslykke når favorittbladet kommer i postkassa MED en prøve på en te du ikke har smakt før? Og en prøve på ny ansiktskrem?

Frøken Hermansen er lykkelig. Hun skal drikke te. Og så tømme skittenskurven. Og vaske hus. med musikken på fullt. I høye hæler. Til arabisk musikk. Ya mama, Ya mama...
Man er sin egen lykkes smed :-)

lørdag 5. oktober 2013

Frøken Hermansen kjører bil eller kanskje ikke...



Frøken Hermansen har prøvd å ta lappen. Hun burde helt klart gjort det da hun var 18, og før hun ble så gammel at alle ting ble farlig. For nå er alt farlig. Til og med å åpne døra på bilen og sette seg inn er farlig, for tenk om bilen triller! Frøken Hermansen har kjørt litt med sin far, rundt og rundt på en parkeringsplass. Hun er meget imponert over at hennes far holdt ut til Frøken Hermansen ga opp.

Frøken Hermansen skjønner ikke dritten av gir og clutch. Hun kan ikke fatte å forstå at det fremdeles lages biler med gir og clutch når man ikke MÅ ha det. Det hjelper ikke hvor mye hennes far har forklart hva den er til og hvordan den brukes. Frøken Hermansen har googlet tegninger av clutch og sett på Youtube videoer men det hjelper IKKE. Hun har skjønt at hun aldri kommer til å skjønne poenget. Hun var heller ikke klar over at gasspedalen var SÅ følsom som den var, så første gang hun tråkket den inn, spratt bilen framover og kjørte nesten gjennom gjerdet og ned på Bogerud t-bane stasjon. Hadde det ikke vært for at hennes far kastet seg over nøkkelen, og kvalte motoren så bilen stoppet, kunne Frøken Hermansen fint ha drept mange, inkludert seg selv og sin far.

Det er altfor mange knapper og lys rundt rattet. Hun vet ikke hvordan hun noen gang skal skjønne hva de er til. Hen vet at en gang hun skulle prøve å rygge og gjorde feil, og fikk panikk så skrudde hun på blinklys og vindusviskere uten å ane hvordan hun fikk det til. Hun hadde nok ikke klart det hvis hun SKULLE bruke dem. Frøken Hermansen fikk 170 i puls av å tenke på å sitte i førersetet. Det er ikke tull. Hun kjørte forsiktig rundt og rundt på parkeringsplassen, men hvis det kom et menneske hundre meter unna så stoppet hun for å ikke ta livet av noen. Hennes far var lettere oppgitt et par ganger. Da hun følte seg veldig tøff og fortsatte å kjøre på parkeringsplassen selv om det var en bil i andre enden, så var det hennes far som ble lettere nervøs fordi hun kjørte for fort. Frøken Hermansen kom egentlig aldri så langt som til å prøve å sette bilen i 2.gir før hun ga opp.

Hun husker hun kjørte traktor-gressklipperen til onkel Truls da hun var ung, DET var egentlig passe tempo syns hun. Hun tar jo livet så med ro. Og tenker på filmen hun så på kino en gang om han gamle mannen som kjørte gressklipper over halve USA for å besøke broren som han hadde vært uvenner med i mange mange år. Frøken Hermansen kunne godt tenke seg å kjøre gressklipper. DET er moro det!

Frøken Hermansen har kanskje delvis gitt opp å ta lappen av hensyn til resten av de som kjører bil, og som trenger å komme fort framover. Siste gang hun kjørte med sin far tenkte hun at ENDELIG klarte hun å slappe av, følte seg flink og tenkte at DETTE skulle gå bra. Hun skulle rett på trening og gikk rett på tredemølla og hadde 173 i puls uten å ha gjort noe som helst. Hun bestemte seg da for å ta en pause i bilkjøringen.

Hun har pause enda. Og nå er det bare tre og et halvt år til hennes sønn kan kjøre henne til Ikea og Sverige uansett.

Redningen.... Han er litt tøffere han !!!