lørdag 5. oktober 2013

Frøken Hermansen kjører bil eller kanskje ikke...



Frøken Hermansen har prøvd å ta lappen. Hun burde helt klart gjort det da hun var 18, og før hun ble så gammel at alle ting ble farlig. For nå er alt farlig. Til og med å åpne døra på bilen og sette seg inn er farlig, for tenk om bilen triller! Frøken Hermansen har kjørt litt med sin far, rundt og rundt på en parkeringsplass. Hun er meget imponert over at hennes far holdt ut til Frøken Hermansen ga opp.

Frøken Hermansen skjønner ikke dritten av gir og clutch. Hun kan ikke fatte å forstå at det fremdeles lages biler med gir og clutch når man ikke MÅ ha det. Det hjelper ikke hvor mye hennes far har forklart hva den er til og hvordan den brukes. Frøken Hermansen har googlet tegninger av clutch og sett på Youtube videoer men det hjelper IKKE. Hun har skjønt at hun aldri kommer til å skjønne poenget. Hun var heller ikke klar over at gasspedalen var SÅ følsom som den var, så første gang hun tråkket den inn, spratt bilen framover og kjørte nesten gjennom gjerdet og ned på Bogerud t-bane stasjon. Hadde det ikke vært for at hennes far kastet seg over nøkkelen, og kvalte motoren så bilen stoppet, kunne Frøken Hermansen fint ha drept mange, inkludert seg selv og sin far.

Det er altfor mange knapper og lys rundt rattet. Hun vet ikke hvordan hun noen gang skal skjønne hva de er til. Hen vet at en gang hun skulle prøve å rygge og gjorde feil, og fikk panikk så skrudde hun på blinklys og vindusviskere uten å ane hvordan hun fikk det til. Hun hadde nok ikke klart det hvis hun SKULLE bruke dem. Frøken Hermansen fikk 170 i puls av å tenke på å sitte i førersetet. Det er ikke tull. Hun kjørte forsiktig rundt og rundt på parkeringsplassen, men hvis det kom et menneske hundre meter unna så stoppet hun for å ikke ta livet av noen. Hennes far var lettere oppgitt et par ganger. Da hun følte seg veldig tøff og fortsatte å kjøre på parkeringsplassen selv om det var en bil i andre enden, så var det hennes far som ble lettere nervøs fordi hun kjørte for fort. Frøken Hermansen kom egentlig aldri så langt som til å prøve å sette bilen i 2.gir før hun ga opp.

Hun husker hun kjørte traktor-gressklipperen til onkel Truls da hun var ung, DET var egentlig passe tempo syns hun. Hun tar jo livet så med ro. Og tenker på filmen hun så på kino en gang om han gamle mannen som kjørte gressklipper over halve USA for å besøke broren som han hadde vært uvenner med i mange mange år. Frøken Hermansen kunne godt tenke seg å kjøre gressklipper. DET er moro det!

Frøken Hermansen har kanskje delvis gitt opp å ta lappen av hensyn til resten av de som kjører bil, og som trenger å komme fort framover. Siste gang hun kjørte med sin far tenkte hun at ENDELIG klarte hun å slappe av, følte seg flink og tenkte at DETTE skulle gå bra. Hun skulle rett på trening og gikk rett på tredemølla og hadde 173 i puls uten å ha gjort noe som helst. Hun bestemte seg da for å ta en pause i bilkjøringen.

Hun har pause enda. Og nå er det bare tre og et halvt år til hennes sønn kan kjøre henne til Ikea og Sverige uansett.

Redningen.... Han er litt tøffere han !!! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar