lørdag 27. oktober 2018

Einar trenger dame




Frøken Hermansen skal hjelpe Einar med å finne dame. Hun blir litt frustrert over at ikke HAN som det absolutt ikke er noe som helst gærnt med, ikke er gift og har barn enda, så hun har bestemt seg for å fikse dette "problemet" ved å legge ham ut til salgs. Evt gis bort hvis det er riktig dame. Hun legger ham ut uten etternavn så han fremdeles er mystisk selv om hun skal utlevere mange detaljer. Einar vet ikke at han er til salgs, men Frøken Hermansen tror han har bare godt av det uansett.

Einar er en kjekk og koselig fyr i sin beste alder, det vil si født en midtsommerdag for ca 43 år siden.
Han har familie både i Norge og i nabolandet, og snakker både norsk, svensk og engelsk. Og kanskje flere språk også da han er meget bereist.  Einar har vært innom en haug med flyselskaper og reisebyråer og flyplass-stillinger, og er et vandrende flyleksikon. Nå er han noe sånt som Frøken Hermansen tror heter " terminalansvarlig" på Gardermoen, og for mer info om dette må du nesten spørre Einar. Frøken Hermansen vet at han er litt Kongen av Gardermoen, og at han blant annet inspiserer flyplassens juletre når det settes opp. Han har på grunn av jobben bodd ikke så langt fra Gardermoen de siste årene, hvilket nok er ganske praktisk når man må opp tidlig.

Einar er snill, intelligent og godt belært på mange områder. Han har ingen skrivefeil, hverken på norsk eller engelsk. Han er i sivilforsvaret, og er også internasjonal dommer i amerikansk fotball.
Han er vant til uniform, og kan sikkert både vaske klær og stryke skjorte. Han er glad i friluftsliv, og å se deler av verden der ikke alle har vært. Han liker nok både gourmetmat og grandis og burger. Han liker også kake, og det gjør sikkert ingenting, siden han ikke har stillesittende jobb.
Han liker å ta bilder av blant annet badene på hotellene han bor på, og deler gladelig både bilder og utfyllende morsom tekst. Einar oppdager detaljer som at Hakke Hakkespett må jobbe i påsken når vi andre har fri, og at noen har glemt skiene sine langt inne i skogen for flere måneder siden. Hvordan gikk de hjem da? Einar var i Montenegro i sommer, og delte videoer med en kvalitet som kunne gått på tv. Som kommentator var han også meget proff og morsom.  Frøken Hermansens farmor sa alltid at Einar hadde en fantastisk radiostemme. Hun ringte mange ganger til kontoret der Einar og Frøken Hermansen jobbet sammen for mange år siden, og hun ville helst snakke med Einar, og ikke med Frøken Hermansen. Einar har as we speak vært i Australia i en måned alene, og kjempet mot både krokodiller og tidsforskjell.

Einar trenger en dame som han syns er søt, og som er snill og morsom og normalt oppegående. En som ikke plages hvis han jobber skift og reiser rundt i verden, og som kanskje blir med på noen av reisene når det passer. Han vil nok heller ha en dame som er oppriktig interessert i friluftsliv enn en som bare går tur for å legge bilde av rumpa på Instagram. Han syns kanskje også at det passer bedre med en som ser på nyheter noen ganger og holder seg litt oppdatert på verden enn en som ikke vet mer enn det som skjer på Kardashians på tv. Sorry altså, men man skal tross alt ha noe å snakke om sammen hjemme også. Einar syns sikkert det er greit at en dame har venner og egne interesser siden han er mye borte selv, og det gjør sikkert ingenting om du f.eks har hund. Einar elsker hunder. Einar har skikkelig bra humor, så det er sikkert fint om dama hans ikke bare er sur.

Kort oppsummert. Einar er en skikkelig ålreit, flink og morsom fyr som burde vært tatt for lenge siden. Er du en søt jente med littegrann i huet som trenger en sånn en, så send pm.





Frøken Hermansen bekymrer seg for Norges mannfolk

Frøken Hermansen bekymrer seg for Norges mannfolk. Hun har lest et innlegg der det står at 30% av Norges mannlige befolkning på 40 år er barnløse, og også ofte single. Og til og med oftest ufrivillig. Ja, for menn ønsker seg kone og barn og et sted å høre til. De gjør det! Det er helt sant. Bare et fåtall er barnløse og single når de runder 40 fordi de ønsker det selv.

Så hvorfor er det sånn? Artikkelen forteller at det faktisk kan være sånn at kvinner har blitt for kresne!!! Kvinner har rett og slett for mange menn å velge i etter at man fikk hele verden i fanget på smarttelefonen.  Det holder ikke lenger å ha en jobb, og å ikke være voldelig for å bli valgt som ektemann. Kvinner søker ikke lenger trygghet og sikkerhet, men spenning og en livspartner som forstår oss, og helst på alle plan. Han skal lage mat og vaske klær og ikke smatte. Han skal kunne snakke om alt, inkludert ting han ikke har peiling på, og helst gå på yogatime sammen med oss.
I tillegg skal han skifte dekk, og snekre, og styre familiens aksjer og fond. Han skal være en god elsker, kjøpe blomster, og gjerne skrive dikt eller spille gitar.

Det skal sies at flere og flere kvinner også er single og barnløse etter fylte 40. Er det da også vi som er for kresne, eller har menn også blitt det? Det holder kanskje ikke lenger å være snill, kunne lage mat, vaske klær, oppdra barn, og å ta vare på hjemmet for å være spennende? Har det blitt sånn at sosiale medier har gjort at mange av oss foretrekker de partnerne som gjør seg best på Facebook og Instagram? Har vi blitt en "  vise seg fram"-verden? Eller er vi bare forvirra i likestillingsprosessen, og tror at menn og kvinner må tenke likt, og gjøre de samme tingene for å være verdt like mye? Er det ikke nok å være "normal" lenger? Må man være supermann eller superkvinne? Som føder superbarn? Det at folk ønsker seg barn og familie tyder jo på at singeltilstanden egentlig ikke er selvvalgt.

Frøken Hermansen lurer på om ikke arrangerte ekteskap er det beste for å løse dette problemet her. Alle over 30 som fremdeles er single bør kanskje slås sammen med noen som kan passe. Hvis folk ikke skjønner disse tingene selv, så kanskje man rett og slett trenger hjelp. Frøken Hermansen kan godt hjelpe til. Hun vet om flere potensielle par som ikke skjønner det selv. Da løser man boligkrisa også. Hvorfor skal så veldig mange kvnner og menn fra 25 år og oppover bo i egne hus og leiligheter når man like godt kan bo sammen?

Frøken Hermansen pleier å stirre på menn på t-banen. Menn i alle aldre, alle størrelser og høyder, alle typer klær, med hår, uten hår, med musikk i ørene, uten musikk i ørene, med koner, reiser alene, med barn, uten barn, alle farger på hud, alle farger på hår, menn som ser glade ut, og menn som ser triste ut, unge menn, og eldgamle menn. Konklusjonen er at man ser mye godt i absolutt alle hvis man vil. HVIS MAN VIL så finner man det gode i nesten alle mennesker.

Til alle kresne kvinner: Verden er full av fantastiske single menn som faktisk etter deg! Frøken Hermansen kjenner noen av dem! Kan man klare seg med å få de 10 viktigste kriteriene oppfylt i steden for de viktigste 50? MÅ han ha sixpack? MÅ han jobbe med det eller det? MÅ han skjønne akkurat hva du ønsker deg til jul hvis du har det du ønsker deg resten av året? MÅ han være supermann? MÅ han kunne lage smoothie bowls med chia? Eller kan det holde at han er en snill, morsom, forholdsvis oppegående, god ektemann og pappa som gjør så godt han kan? Når du ser deg rundt i dag, ser du ikke egentlig ganske mange som kunne være akkurat det? :-)

Strø om deg med ekte komplimenter, smil, ta sjanser, for det er bedre å angre på ting du gjorde enn ting du IKKE gjorde. Gi folk en sjanse!

Du er din egen lykkes smed. Og selv om ordtaket er gammelt så stemmer faktisk det!





torsdag 16. august 2018

Den håpløse moren man ikke skulle bli




Frøken Hermansen skulle ikke bli en sånn håpløs mor som ungdommen syns er teit. En som ikke skjønner teknologi eller slangordene ungdommen bruker.

Mor ringer sønn. Sønn tar telefonen. Mor sier: Hallo! Hallo? Ingen svar.
Sønn ringer mor. Mor svarer og sier: Hallo! Halloooo. Hallo? Ingen svar.
Søren, nå er det noe gærnt med telefonen hans igjen.
Mor ringer sønn igjen. Hallo! Hallooooo. Halloooooo. Hallo? Legger på
Sønn ringer mor. Fremdeles ingen som hører hverandre.

Frøken Hermansen ringer hjem til fasttelefonen i håp om at det går bedre der. Ja, for Frøken Hermansen og noen få pensjonister har fremdeles fasttelefon. Hun nekter å kvitte seg med den før de fysisk stenger telefonnettet og kommer og bærer den ut av huset hennes.
Hun trenger den! Eneste mulighet til å få tak i sønnen når han skrur av lyden på mobilen.
Han tar telefonen, men hun hører ikke noe der heller. Hm. Hun begynner å lure på om det er hennes telefon det er noe feil med, og ikke hans.

Mor ringer sønn på mobilen igjen. Han tar den igjen. Ingen lyd. Hallo! Hallloooo! Hører du meg? Halllooooo?
Det piper på telefonen hennes.
SMS fra sønn. "Kan du være så snill å ta ledningen til headset'et ditt ut av telefonen hvis du ikke har det på deg" ?

Frøken Hermansen har blitt den håpløse moren hun ikke skulle bli.




søndag 12. august 2018

Frøken Hermansen syns det er greit å bli voksen

                                                                         
Frøken Hermansen syns egentlig at det er greit å bli voksen.
Det er helt greit å bo i en leilighet med en sønn og betale regninger og kjøpe inn mat hver uke.
Uka varer fra mandag til fredag, og helgen er lørdag og søndag. Ferdig med det liksom.
I år har hun også hatt grønnsaksparsell og føler virkelig at hun har trådt inn i de voksnes rekker både da hun laget solbærgele og når hun googler hva man skal bruke jordskokk til.
Hun syns det er greit å legge seg på riktig side av døgnet, og å stå opp sånn litt etter sola.
Hun har samlet mange venner opp gjennom årene, og det blir stadig flere av dem. Hun har blitt flinkere til å skjønne hva som gir henne noe i livet, og hva hun ikke gidder å bruke tiden på lenger.
Alt i alt syns hun selv at hun har blitt et helt ok eksemplar av det de kaller voksne. Hun lever hver dag og samler flest mulige minner.

Noen ganger når hun skravler med venninner om gamle dager så smiler hun og savner litt tiden da man ikke hadde noen bekymringer for annet enn seg selv, og de gangene hvor kvelden varte til sola sto opp uten at man ble trøtt.

-Savner å rusle nedover Karl Johan i juli kl 04 med  vondt i beina og de høyhælte skoene i hånda
-Den blå chiffonblusen!!!
-Savner å sitte midt på gata og høre på han som spilte gitar eller var sitt eget enmannsorkester, og så kjøpe kassetten hans før man gikk derfra.
-Savner å være lost uten kart og gps og måtte sitte på med pizzabudet rundt på Grønland for å finne ut hvor venninna bodde. Hysterisk morsomt og endte med at vi fikk pizzaen også.
-Savner å gå på nachspiel uten å se på klokka. I ettertid har hun skjønt at voksen-nachspiel faktisk kan være mye hyggeligere, særlig hvis noen spiller gitar. Hun har forklart sønnen at hvis du kan Knocking on Heaven's door på gitar, så drar han damer.
-Savner å gå på skolen og få tilbakemeldinger på hva man var skikkelig flink til. Selv om skolesystemet aldri klarte å gjøre det riktig så man skjønte hva man burde blitt.
-Å sitte på fortauet i Kirkegata for å få luft og se på alle som går inn og ut av Bozo.
- Å bli kjent med så mange meningsløse folk som var akkurat like fjerne som en selv.
-Å bli kjent med de viktige vennnene som er der enda!
-Å bli kjent med vennene man ble glad i, men som man mistet fordi tiden gikk.
-Russetiden med kyssesyken som faktisk ble veldig koselig selv om det ikke ble så mye fest. En fylletur til Hamar og en overnatting midt på brygga på Aker Brygge ble det i hvert fall,
-Å synge med for full musikk på repeat i ukesvis til "I swear" og "I'll make love to you" uten å egentlig tenke over hva sangene betydde.
-Bahia Feliz.
-Fotball VM 1994.
-Toni Braxton

Hun savner ikke:
-Å grine seg gjennom sin egen bursdagsfest fra hun var 18-25 til hun skjønte at hun ikke tåler vodka.
-Å ikke skjønne hva som er for mye vin. Skal sies at hun har klart å glemme det et par ganger i ettertid også.
-Kjærlighetssorg og frustrasjon over ting som gikk gærnt hver gang fordi man ikke i det hele tatt skjønte hvem som var bra og ikke, og trodde livet var over hver gang
-Å gå blakk nedover Karl Johan og tigge penger til nattbussen hjem. Jepp, det har hun gjort. Han gikk og spiste Grandiosa, han som ga henne pengene. Hun fikk en bit også.  Tusen takk, hvem du enn var.
-Å tenke at 25 er kjempegammelt.
-Bekymringen for at ingen kommer til å like meg eller ville gifte seg med meg, og hvordan skal det gå med meg når jeg blir gammel.
- Å rope æsj! hvis en gammel mann på 30-40 år nærmet seg. Gammel gris.


Frøken Hermansen skjønte ikke
-Hvem hun var
-Hva hun ville
-Og med hvem
-Hva hun skulle bli
-Hvem som var ekte venner og ikke
-Hva som var viktig i verden
-og at hun var viktig selv.

Nå skjønner hun mye mer, og ville ikke byttet bort sin egen alder.

Frøken Hermansen syns det er helt greit å bli voksen og å kunne sitte helt alene hjemme og skrive et blogginnlegg fordi hun har lyst, og uten å prøve å tjene penger på det, eller slenge med puppebilder for at flere skal lese det hun skriver. For alt hun vet er det kanskje ingen bortsett fra et par venninner som kjenner seg igjen i det hun skriver uansett.






onsdag 22. november 2017

Frøken Hermansen og Sønn ser på bil

Frøken Hermansen og Sønn ser på bil.  Sønnen fikk lappen i går og nå haster det litt å få tak i en bil, så Frøken og Sønn vindusshopper på Finn.no.  Ikke på samme skjerm naturligvis,  for i disse dager har man hver sin, og sender fram og tilbake til hverandre på Messenger.
Mor: Se på denne. Og denne.  Og denne.
Sønn: Hallo. Diesel. Har du ikke fått med deg at det er noe som heter bompenger?
Mor: Joda. Jeg har visst det.
Sønn: Den der du sendte meg der var fin.  Svart Golf.
Mor: Ja den syns jeg var fin også.  Jeg liker registreringsnummeret.
Sønn: Det er ikke DET som er viktig da!!!
Mor: Bakgrunnen var fin også.
Sønn: Bakgrunnen?
Mor: Ja, se det blå havet. Og sommer og sol.
Sønn: ??? Er det mer du liker med den enn nummeret og bakgrunnen?
Mor: Ja, den ser fin ut for meg å sitte på i. Kan ikke sitte på i rånebil.
Sønn: Ok. Men da ser jeg på andre ting jeg. Pris og EU kontroll og servicer og sånn. Så kan du fortsette å se på bakgrunner og skiltnummer. Si fra når du finner flere med både bakgrunn og nummerskilt du er fornøyd med!!! Erre mulig?


tirsdag 25. april 2017

Hvordan få barnetrygd etter at ungen blir 18. Den mest geniale måten!

Frøken Hermansen har funnet en genial måte å fortsette å få barnetrygd på etter at ungen blir 18 neste måned. Når man har fått 1940 kr per måned i de 16 årene man har bodd alene med barn så er det faktisk ikke bare-bare å plutselig ikke få dem lenger midt mellom to lønnsutbetalinger.
Derfor har Frøken Hermansen kommet på en genial løsning.

Når lønna kommer skal hun overføre 1940 kr til en konto hun ikke ser i nettbanken. Så skal hun legge inn en månedlig overføring på 1940 kr fra den kontoen til lønnskontoen den 30. hver måned med referanse "Barnetrygd"
SÅNN! Barnetrygd inne!  Genialt!

Fiskepinner med brun saus og honningmelon

Ja, så har Frøken Hermansen handlet på kolonial.no.  Hun prøver å lære av sin søster som nesten bare handler der, og sparer masse penger.  Frøken Hermansen har handlet masse middagsgreier, og pålegg og fisk og biola og brød og endel annet. Men hvor finner man det som passer sammen? Og hva var tanken da man la de varene i handlekurven som man gjorde?

I morgen blir det fiskepinner med brun saus og honningmelon til middag. Kan hende det blir noen rester hvis noen vil komme innom?


fredag 31. mars 2017

Verdens beste og enkleste pastasaus

Jeg tør påstå at dette er verdens beste og enkleste pastasaus.
Siden jeg glemte å ta bilde i går så skal jeg få lagt ut det neste gang jeg lager den.
Den inneholder kalorier ja, og ikke kjempemye grønnsaker, men smaken er rett og slett fantastisk. Ingen tvil i mitt hode. Fløten kan byttes ut med laktosefri og du velger mellom kremfløte og matfløte.

Hvitløk etter smak. Jeg bruker en hel kinesisk uten fedd
1 løk
400 g strimlet biffkjøtt
1 boks tomatpuré
3 dl fløte etter ønske
salt og pepper, evt annet krydder.

Ha litt smør eller olje i panna. Stek hvitløk og løk til det blir mykt på ikke altfor sterk varme. Den skal ikke brennes. Ha i biffkjøtt. Stek kjøttet, ha i boksen med tomatpuré og så fløten. La det putre så smakene setter seg og så vips! Ferdig! Bon apetit!

Passer til alt fra hverdagsmiddag til barn til romantisk middag med et glass rødvin til.
Den er rett og slett fantastisk god.

God helg :-)




lørdag 19. november 2016

Happy månedsdugnad!

Frøken Hermansen så et eller annet program på tv der de snakket om månedsdugnad og konseptet er genialt.
Du skal ikke gå hver dag og bekymre deg for alt du ville og skulle ha gjort. Du skal ha en liste over alt du må gjøre, og så setter du av EN DAG i måneden til MÅNEDSDUGNAD hvor hele familien hjelper til! EN DAG. Ikke gå hver dag og tenke: Skulle ha gjort DET, og må gjøre DET, og rakk ikke DET. EN dag med månedsdugnad, jobb effektivt og stryk fra lista det du rakk.
Og så tenker du ikke på dette igjen før neste månedsdugnad. Genialt!

Frøken Hermansen har månedsdugnadshelg. Gulvet i gangen måtte legges på nytt. Det ble gjort fredag kveld. 2 stk soveromsvegger skal males. Blir gjort lørdag. Kasting i container. Lørdag eller søndag
Og så får lister og dører osv vente til neste dugnad.
Deilig å slippe å tenke på det hver dag.

Happy månedsdugnad! 😊👍
Og så kommer Veronica en tur i kveld 😊

fredag 22. juli 2016

Jeg lurer på hvor mye terror som må til?

Jeg lurer på hvor mye terror som skal til før verden ikke lenger legger merke til det? For hva er vitsen med terror da?
Jeg lurer på om vi hadde hatt ekstremisme av den typen vi har nå hvis vi ikke hadde internett med mulighet til å kommunisere over hele verden slik vi gjør i dag? I gamle dager kriget land mot land eller folk mot folk. Nå kriger gærninger mot sitt eget folk, og ødelegger sin egen religion som de sier de tror på. Er internett og sosiale medier egentlig en god ting når det gjør det så lett å bli gærning?
Jeg lurer på om flere eller færre barn ville blitt drept hvis Vesten ikke blandet seg inn alle konflikter vi ikke kan løse? Og STARTET dem mange steder?
Jeg lurer på om verden hadde vært som den er hvis all ungdom som sliter hadde blitt fanget opp, tatt vare på, og havnet i et riktig miljø? For det er jo det det er snakk om. Å finne et miljø der noen vil ha deg? Enten det heter IS, nynazisme eller fotballklubb? Et sted hvor du er verdt noe for noen.
Jeg lurer på hva som har skjedd i verden de siste par årene når jeg nå er mindre redd Putin enn USA?
Jeg lurer på hvor vi er om 5 år? 3 år? 1 år? Og tør ikke tenke tanken. Jeg tror nemlig innerst inne at det blir mye verre enn de fleste av oss klarer å forestille oss. Så lev mens du kan! Og elsk mens du kan!
Hvilken verden er det vi gir videre til barna våre? Og når skal de kloke, vise, dyktige, store statslederne komme tilbake, våkne opp, sette seg i respekt, og gjøre verden til et vakkert sted igjen? Og jeg lurer på.. Var hele verden samtidig noen gang et vakkert sted? Eller er det bare jeg som har vært ekstremt bortskjemt som har vokst opp i et land der vi naivt har trodd at mennesker er gode?
Mennesker ER ikke gode. Mennesker har ALDRI vært bare gode. Vi vil alltid ha rett. Og vi vil ALLTID ha mer.
Finnes det en dummere rase enn den som utrydder seg selv? Hvem sa vi var intelligente? Intelligens-utstyret har vi fått, men ingen vet lenger hvordan det brukes.Det finnes INGEN dummere rase enn den som utrydder seg selv, og ødelegger det eneste stedet det er mulig å bo. ER DET ;MULIG Å VÆRE SÅ TJUKKE I HUET?

Jeg lurer på hvor mye terror som må til. Før det er nok?