søndag 24. mai 2015

Om å innføre Vata til en som ikke vil ha det...

Frøken Hermansen har lest mye om Ayurveda i det siste, og det er merkelig hvor mye som stemmer hvis man gidder å sette seg litt inn i det. Hovedsaklig deles man opp i tre kroppstyper der de tre typene har mest av enten Kapha, Vata eller Pitta. Hun er i en fase av livet det hun tenker at dersom man skal vær i balanse, føle seg vel, og ha en helse som er på samme lag, så er det INNENFRA det kommer, alt det man egentlig VET er riktig for seg selv. Ikke fra Atkins eller Roede eller Vektklubb eller Nutrilett eller fra en million blogger som forteller deg akkurat hva du skal gjøre.
Det kommer innenfra. Nå man føler seg bra, så gjør man det riktig.

Frøken Hermansen er en Kapha-type. Ingen tvil. "Veldreid med tung benbygning og litt ekstra kroppsfett. Utholdende, sterk, stabil og langsom, harmonisk stemme, myk hud, lange øyevipper, gode negler og tykt hår. Legger lett på seg" At noen av disse tingene ikke er helt i balanse nå er greit nok, men hun er sikker på at hun er en Kapha.
Hun skjønner plutselig hvor for hun er gal etter ingefær og chili, epler og linser. Men ikke syns det er noe særlig gøy å drikke seg full lenger, og hvorfor hun kjenner det så godt hvis hun ikke trener ofte nok. Alt stemmer!
Hun har kjøpt Kapha-te og kokt seg en liter med ingefær og sitron som skal drikkes gjennom dagen hver dag, og hun har droppet frokost. Hun skal spise salat og tunfisk, og lett mat. Og hun skal ikke overspise.

Hennes sønn derimot, er en Vata. Som er ganske annerledes enn en Kapha. Han kan spise ris og hvete, store måltider, skal ikke ha så mye chili, og han syns ikke linser smaker godt, Han liker bananer og mango bedre enn epler, og han liker søte, sure og salte ting.
Frøken Hermansens kjæreste ELSKER sure og salte ting, liker ikke linser, men har godt av ingefær han også, akkurat som hennes sønn. De er nok Vataer begge to!

To mot en. Frøken Hermansen kan ikke lenger presse på mennene i sitt liv hverken linser eller epler, for ingen av dem liker det. Hun må finne nye måter å få alle i balanse på.
Hun har kjøpt Vata- te også! For å få sønnen i balanse før han begynner på videregående,

-Se her. Jeg har laget Vata-te til deg.. Den er så god.
-Vata, hva da?
-Vata-te. Med sånne krydder og urter som kroppen din trenger.
-Jeg trenger ikke krydder og urter.
-Joda. Du bare vet det ikke selv. Hør her littegrann... Frøken Hermansen forteller sin sønn i korte drag om hennes nye interesse, og om hvordan alle skal få et mye bedre liv nå.
-Æsj. Den lukter vondt. Lag vanlig te til meg i steden for vær så snill.
-Smak. Du kommer til å like den når du merker hvor mye bedre du får det.
-Uæææææææ! Ta den greia vekk fra meg!
-Hør her lille venn, Du skjønner, jeg er heller ikke i balanse. Ser du? Alt som står om vannmenn og numerologi og til og med Ayurvedisk kunnskap stemmer, Jeg er egentlig ikke tjukk jeg! Jeg er høy og tynn, men bare ikke i balanse. Tenk hvor mange mennesker i verden som ikke er i balanse!
-Ja, mamma. Fint for dem. Kan jeg få spille i fred nå? Men forresten. Enig i at vi ikke skal ha linser og at du ikke skal presse meg til å spise epler. Det er helt greit det.

God balanse! 


fredag 22. mai 2015

Om å løpe akkurat like langt som sin sønn

Frøken Hermansen vil gjerne vite hvordan ungdommen gjør det på trening.

-Dere trener jo bare styrke? Ikke noe kondisjon?
-Jo mamma! Vi trener kondisjon.
-Hva gjør dere da?
-Jeg løper på tredemølla.
-Gjør du? Trodde dere bare ville pumpe jern jeg. Hvor lenge løper du da?
-Til jeg ikke orker mer, mamma.
- Dæven! Det er jo akkurat så lenge jeg løper også. Da løper vi akkurat like lenge da.

Jøss! Frøken Hermansen løper akkurat like lenge som sin sønn på 15. Det må man kalle god form!
Hun gleder seg allerede til neste løpetrening.



torsdag 14. mai 2015

Hallelujadagen

I dag er det Hallelujadagen!
I dag er det 14.mai. 14.mai 2015. Ett år siden 14.mai 2014.
I dag har Frk Hermansen  danset salsa og bachata med kjæresten sin i flere timer.
I dag har det vært sol og deilig vær.
I dag har hun hatt fri fra jobb fordi det er himmelfjerten.
I dag har hun laget god middag.
Alt det er vel og bra og helt fantastisk.
MEN... I dag er OGSÅ dagen da hun ENDELIG kan melde seg ut av bokklubben! Halleluja. Etter ca 30 bokavbestillinger, ca 5 bøker hun glemte å avbestille, og ca 300 kr i returporto kan hun ENDELIG melde seg ut av bokklubben!
Halleluja! DET må kalles en Hallelujadag midt på Himmelfjerten!



søndag 10. mai 2015

Frøken Hermansen løper fortere enn fanden

Frøken Hermansen løper Holmenkollstafetten sammen med jobben. De løper for Team Jakob. Jakob var en liten gutt som måtte gi tapt for kreften, og jobben til Frøken Hermansen vil støtte en god sak i år. Hun har forberedt seg bittelitt og testet ut 650m noen ganger for å se om hun kunne klare å jogge hele veien uten stopp. Når den store dagen kommer er hun klar som et egg, og gruer seg mer enn det er moro, men har lært at ting du ikke får gjort noe med er ingen vits å bekymre seg for. Og når man har meldt seg på så har man meldt seg på, og ingen vits å gråte over spilt melk, Det er bare å løpe som fanden og håpe man overlever.

Hun stiller seg opp i slutten av vekslingsfeltet for at Tommy skal måtte løpe lengst mulig, og hun selv kortest mulig. Så venter hun. Livredd, men klar.  Hun ser Tommy komme med en gang, Heldigvis er det ikke så mange med samme farge på t-skjorta, så hun klarer å få tatt i mot stafettpinnen, skru kroppen til femte gir, og sette avgårde, Hun vet allerede etter 10 meter at hun løper for fort til å klare hele etappen, men vet også at hun ikke kan løpe saktere fordi det står folk på begge sider av veien som ser henne løpe. Hun holder farten oppe og veksler mellom femte og fjerde gir, og minner seg selv på å puste inn og ut og inn og ut for å ikke besvime. Inn og ut. Inn og ut!
Veien er bredere enn på Youtube etappevideo. Dæven! Jeg løper midt i bilveien! Kult! Det er ganske tomt med folk et stykke av veien, og hun tenker at nååååååå klarer jeg ikke mer. Jeg må jogge hvis jeg skal klare hele greia. Akkurat da mens venstre bh-stropp sklir ned skimter hun vekslingsfeltet, og vet at Fredrik venter på pinnen, og hun kan ikke bremse, Den lille veska som henger på siden av buksa med visakort, telefon, festivalregnfrakk i plast og husnøkler begynner å dra buksa nedover. Hun måtte skjære hull i buksa for å få dratt ut strikken for å ha noe å feste veska i. Jo nærmere hun kommer Fredrik, jo lenger ned sklir buksa. Hun kjenner at lungene ikke klarer mer, og sier Tenk på Jakob! Tenk på Jakob! , men hun klarer ikke tenke på annet enn Fredrik og de 200 andre som står og ser på når hun kommer løpende inn mot veksling, nesten alene i veien, heldige Frøken Hermansen som er den eneste de ser komme løpende, med slapp bh-stropp og bukse som sklir ned.

Der ER han! Salige Fredrik! Hun skrur opp fra fjerde til fjerdeogethalvt gir for å få overlevert pinnen, jogger ut av løypa, forventer hjertekollaps, og blir overrasket da det ikke skjer. Hun kjenner at hvis det hadde vært en stor gressplen der med mange som lå strødd, så hadde hun også lagt seg strødd, men det var ikke noe sånt å se, så hun tuslet i rolig tempo mot nærmeste t-bane stasjon med vrengte lunger og en hoste som en gammal sjømann på Fisherman's Friend-reklamen.

JEG KLARTE DET! Frøken Hermansen løp på 3.25 minutter. Hun jogget på tredemølla på 4,25 og hadde ikke trodd hun skulle klare det fortere, men når ingen av de 650 metrene lar deg hverken gå eller jogge, men bare gi alt du har, så går det jo fortere å løpe fort enn å jogge. Kult!
Hun har vært tøff i trynet og sagt til jobben at : Gi meg samme etappe neste år så tar jeg den på et halvt minutt fortere!

Vi får se.

















torsdag 7. mai 2015

Sure føtter

Frøken Hermansen kjøpte sure godterier til kjæresten sin og la i klesskapet hans. Han elsker sure godterier. Han ELSKER sure godterier veldig høyt faktisk. Hun vil gjerne gjøre ham blid og fornøyd, og passe på at han hele tiden vet at hun er glad i ham.

Men hun visste ikke at han skulle bli SÅ glad for en pose med surt smågodt i klesskapet at han strålte som en SOL, og sa at : NÅÅÅÅ skjønner jeg hvor glad du er i meg! Det er altså det man gjør for å vise VIRKELIG sterk og altoppslukende kjærlighet. Kjøpe sure føtter, sure cola, og sure andre ting.

Takk og pris for det faktum at uansett hvor surt det er, så er han like blid :-)



lørdag 2. mai 2015

Om hvordan man krangler riktig...

Frøken Hermansen har sett på ekteskapsråd på Youtube. Hun har aldri kranglet med kjæresten, men hun tenker jo at en dag i framtiden så blir det sikkert et eller annet man blir uenig om selv om man er enig om det meste nå :-) Og da er gode råd for krangling viktig å ha! Hun tror hun gjør mye riktig fra før, men alle har godt av å lære mer :-)

1. Når en diskusjon eller krangel tar seg opp så er det første man skal si til seg selv: Hvordan kan jeg dempe/ stoppe dette NÅ? Gjør alt for at krangelen skal bremses og ikke få en sjanse til å ta seg opp. Det er ikke alltid så lett, men når man tenker på at man oftest har de mest intense kranglene med de man er aller mest glad i, så sett forholdet til den personen høyest, og prøv å BREMSE diskusjonen i stedet for å si alt man egentlig har lyst til å si for å få svart tilbake,

2. IKKE putt inn andre ting, men hold deg til saken. Er det et problem du har som irriterer, eller som du vil ta opp, IKKE bland inn alt mulig annet for å få fram poenget. Ikke dra fram gamle ting for å forsterke det at du mener at du har rett nå. Hold deg til saken og diskuter den ferdig.

3. IKKE snu diskusjonen over på den andre personen for å føle deg bedre selv. Om den du krangler med har gjort noe du mener er galt, IKKE si: Tror du ikke at jeg også kan gjøre sånn? Bla bla bla. Dette gjør du kun for å VINNE over den andre, og for å føle deg viktigere selv. La den andre få svare uten å vri saken over på han eller henne, for det gjør ingenting godt for forholdet.

Brems krangelen, ikke bland inn andre ting enn akkurat det dere diskuterer, og IKKE snu saken rundt for å gjøre den andre mindre og deg selv sterkere.

Den sterkeste er den som klarer å ta opp en sak på en fornuftig måte, diskutere den ferdig, og gå tilbake til normalt.

En feil setning sagt i raseri på to sekunder kan aldri tas tilbake.
Og da kommer man tilbake til rådet om å glemme sine egne behov.

Ikke tenk: Gjør HAN meg lykkelig, og gir HAN meg det jeg trenger?
Tenk: Gjør JEG ham lykkelig, og gir JEG ham det han trenger?


Det er en lykke i livet, 
som ikke kan vendes til lede. 
Det at du gleder en annen, 
det er den eneste glede.

Det er en sorg i verden 
som ingen tårer kan lette
Den at det var for sent 
da du skjønte dette

(Arnulf Øverland)
Lurer på om alle som reiser til Venezia og Paris husker å reise tilbake for å ta vekk låsen,  når det blir slutt med den de elsket, fordi de ikke klarte å krangle riktig?