lørdag 22. juni 2013

Frøken Hermansen har overnattingsbesøk



Frøken Hermansen har pusset tenner, vasket av sminken, tatt tanntråd, munnskyllevann, smurt seg inn med antirynkekrem og tatt alle nødvendige vitaminer. Hun er klar for senga. Sier god natt til sin sønn som har lagt seg, og tusler inn på soverommet. Deilig myk dyne, kaldt rom, trøtt som en strømpe og hun gleder seg til å sove lenge.

På veggen sitter det et monster. Et stort insekt på minst tre centimeter. Han stirrer på henne. Det må være en hann, for han ser skummel ut, og Frøken Hermansen er trøtt og vet ikke hva hun skal gjøre. Hun tør ikke gå nærmere, tør ikke fange dyret, tør ikke legge seg, tør ikke å ikke legge seg. Det ser ut som en gresshoppe. En STOR tre centimeter gresshoppe. På veggen. På soverommet. Frøken Hermansen roper på sin sønn og ber om hjelp. -Du som mente at du er gammel nok til å sove hjemme alene når jeg er borte, du er vel gammel nok til å få vekk et insekt også går jeg ut fra? Sønnen på 14 ser på henne. -Det er ditt soverom. Ikke mitt problem... Natta... -Kan du i det minste hjelpe meg da? Jeg kan ikke sove med den der på veggen. Hva gjør jeg? Hjelp meg da. Frøken Hermansen føler at dette blir en lang natt. Sønnen sier- Ta en plastboks. Sett den på veggen rundt, Skyv et papirark inn foran boksen når dyret er inni, og bær den ut. - Kan du gjøre det? spør Frøken Hermansen. -Nei, sier han...
Frøken Hermansen stirrer på dyret så lenge at da han beveger på et følehorn så løper hun ut av rommet og drar sin sønn med seg i frykt, og lukker døra. - Hvordan skal jeg få henta dyna mi nå da? sier hun, og har bestemt seg for å sove på sofaen. Åpner døra, løper inn og henter dyna, og lukker døra igjen. - Jaja. Du får vel sove der inne da. På mitt soverom. Så sover vel jeg på sofaen. Frøken Hermansen dekker til et lite ledningshull i veggen ved å sette en eske foran. I tilfelle udyret skulle finne på å krabbe gjennom det hullet og ut i stua midt på natta.

Frøken Hermansen våkner lykkelig og uthvilt til hun kommer på hvorfor hun ligger på sofaen. -Faen! Nå går jeg og tar den. Åpner døra forsiktig, ser ikke udyret. Å fader, han er der ja. Bare flyttet seg litt. Dæven. Mye vanskeligere å få tatt han der han sitter nå. Hun åpner vinduet på vidt gap, går ut igjen, og sier til monsteret at han skal fly ut, og lukker døra.
Hun tvinner tomler og manner seg opp. Henter kosten for å få dyret til å flytte se til et annet sted. Dytter til ham forsiktig så han hopper over på den andre veggen. Yes! DER er det lettere å ta deg. Pappeske på veggen, dyret inni, papirark skyves inn, fort ut på verandaen, og slippe dyret ned til naboen i første etasje. Litt usikker på om han faktisk var i esken da hun ikke så noe som falt ut. Inn på soverommet igjen. Må bare dobbeltsjekke FAEN! Der sitter han midt på gulvet. Jævelen.... Stakkars... han vil sikkert bare vekk herfra han også. Finne igjen venner og familie. Ikke hans feil at jeg er livredd tenker hun. Nytt forsøk. Plastboks. Over dyret. Papir lirkes under boksen. DER er han. Løftes forsiktig ut på balkongen og kastes over kanten en gang til. -Ikke bare fall da. Det er langt ned. Fly! Fly! Hvis du skal dø allikevel så kunne jeg jo like gjerne ha drept deg selv. Mye lettere.
Han flyyyyyyyyyyr!!!

Frøken Hermansen er stolt som en hane. Høne??? Frøken Hermansen er stolt i hvert fall. og skal sove godt i kveld.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar