tirsdag 5. november 2013

Frøken Hermansen redder liv...



Frøken Hermansen er på treningssenteret kl 06.15 for å trene, og for å dusje siden hun ikke har bad for tiden. Hun bestemmer seg for å ta det litt forsiktig i starten og velger ellipsemaskin i dag for å starte pent. Ok. Spotify på full styrke, start maskin, hendene på håndtakene, klare for å måle pulsen, begynner med 20 minutter, så får vi se hvordan det går.

Ett minutt, 60 sekunder, så spretter pulsen opp til 220. Hæ??? 220! Hva i hule heita? Jeg har jo ikke begynt å gå, tenker hun. Warning! Pulse too high! Warning! Pulse too high! Frøken Hermansen prøver å gå saktere for å se om pulsen går ned. Den går ned med to hakk, men er fremdeles skyhøy, og hun slipper med hendene for å slippe å se. Klarer ikke la være og sjekker igjen. Går litt fortere. 228! Warning! Pulse too high!

Hjelp… Hva skjer? Har jeg hjertefeil? For SÅ dårlig kondis har jeg IKKE. Må jeg ringe legen med en gang? Lever jeg til lørdag? Får jeg gitt bort julegavene jeg har kjøpt? Klarer de seg uten meg på jobb? Bør jeg gå av maskinen og legge meg flatt på gulvet? Bør jeg gå til jobb i det hele tatt hver dag eller bare rusle rolig til t-banen om morgenen? Eller bør jeg bare ligge flatt hjemme på en seng og slappe av og høre på pianomusikk? Hva slags medisiner trenger jeg? Er det arvelig? Jeg har jo hørt om noen i familien som HAR høy puls innimellom. Mamma blant annet. Men JEG? Tenker Frøken Hermansen… JEG stresser jo ikke, jeg slapper av hele tiden, jeg er så relaxed og har så mye peace of mind at jeg har INGEN grunn til å få puls på 230. Jeg har det jo BARE bra! Prøver å gå uten å bruke armene for å la hjertet slappe av. Ingen forskjell. Bruker armene. Og DER kan jeg kjenne hvordan hjertet sliter ja.

Frøken Hermansen har hatt mye hjerteproblemer de siste årene, i hovedsak forårsaket av menn. Men hun føler allikevel at det har blitt sterkere etter hver gang det ble knust. Så dette er meget meget rart.  

Plutselig går det opp et lys for Frøken Hermansen. Som den lyspæra som popper opp ved siden av hodet til Petter Smart i Donald bladet. Jeg prøver maskinen ved siden av! DET er sikkert lurt.

Kan hende jeg lever til lørdag allikevel ser det ut til…. Fy faaaaaaen og himmelens djelvelskap! Det var maskinen det var feil på. Ikke Frøken Hermansen. Først blir hun lettet, og så forbanna for at de lager maskiner som GIR folk høy puls. Tenk på den gamle damen som har overlevd 2.verdenskrig og alle sine søsken. Hvis hun går på den maskinen der og får puls på 230 så faller hun av maskinen og dør. Og den hyggelige gamle mannen som drikker vann av en gammel Vodka-flaske på trening… ( hvis det er vann da!) Han ville falt om av en puls på 230 han også. Og så blir Frøken Hermansen stolt over at hun har oppdaget denne helvetesmaskinen, og sannsynligvis reddet liv i dag. Hun har faktisk ganske SIKKERT reddet liv. Sitt eget også. For stresset når man oppdager puls på 230 er nok til å gi en puls på 230.

Frøken Hermansen har reddet livet til en gammel dame, en gammel mann, seg selv OG sikert flere andre også. DET er noe å være stolt av, tenker hun da hun sier fra i resepsjonen at ellipsemaskin nummer 2 fra damedoen er klin gærn, aggresiv og farlig.  Om den står der i morgen tidlig og ikke er gjort noe med så skal hun fortelle den akkurat hvor dust den er. Og bare for å demonstrere for den at hun ikke har høy puls skal hun gå en hel time på maskinen ved siden av. Og geipe til drapsmaskinen. God trening!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar