søndag 15. juni 2014

Vitsen med å lære?

Frøken Hermansen var skoleflink. VAR skoleflink. 
Det er slitsomt å være mor som en gang var skoleflink med gode karakterer, og innse at man har glemt nesten ALT man har lært i de fleste fag, bortsett fra de tingene som man bare pugget og pugget. Hun vet at "Mannen i månen kan smile og le, og at ringen rundt hodet er PI x D" ( fant ikke pi på tastaturet) Hun vet også at "men vil du finne fjeset til mannen, bruker du formelen PI x R i annen. Glemmer aldri dette.
For en stund siden var det om dårlige matte-resultater på nyhetene. Frøken Hermansen smålo og tenkte: Er det virkelig 40% som ikke klarer å regne ut det stykket der?

På en skole er det 115 gutter og 135 jenter. Hvor mange prosent er jenter?
Herregud så enkelt :-D 115 + 135 blir 250. 135 / 250 = 54 %. På kalkulator.
På kalkulator ja. men dette skulle gjøres med penn og papir på gamlemåten, og Frk Hermansen var skikkelig god i matte. VAR skikkelig god i matte. ER tydeligvis ikke like god lenger. Et minimum å kunne når man går ut av skolen er pluss, minus, deling og ganging. Jepp. Piece of cake :-) 
Frøken Hermansen kan tydeligvis ikke deling lenger.
Etter litt prøving og snakk med kolleger, og googling, kom svaret, og man fikk noen aha-opplevelser. Så begynte Frøken Hermansen å tenke på hva som egentlig er igjen av alt hun lærte. I naturfag for eksempel. Alle formler hun pugget. Ja,H2O er vann. Men alle de andre da? Hennes sønn har spurt henne om fotosyntesen, og om kjemiske løsninger, og annet som hun vet hun har hørt om men ikke har noen som helst sjanse til å grave fram. Og historie? Hun vet at 1.verdenskrig sluttet 11.11.1918 kl 11. Hvor ble det av resten? 
Hun vet at historielærer på videregående fortalte om to brødre i Hellas som akte ned en bakke i Mariusgenser... ??? Plutselig hørtes det ikke så sannsynlig ut. Men det var samme lærer som hadde vært elefantjeger i Afrika, og lærte bort å lage elefantfeller, og også hvordan man skulle få elefanten opp av fella igjen etterpå. Det vet Frøken Hermansen faktisk hvordan hun skal gjøre. Og det kommer hun til å få mye bruk for.

Frøken Hermansen lærte russisk i ett år på videregående. Den dag i dag kan hun vel bare si  "Hei" og "Min mor jobber ved teateret" Hvilket hennes mor ikke gjør og aldri har gjort.  Men hun kan lese på tv, så hun kan mer enn hun kunne før.
Hun hadde naturfag på engelsk i et helt år. Om hva aner hun ikke. Hun hadde foto som valgfag og lærte å fremkalle bilder i mørkerom. Veldig nyttig? Visste at hun likte å ta bilder, men skjønte ikke før hun var 37 at hun kanskje skulle blitt fotograf. Maskinskriving var også noe hun har brukt mye den siste tiden.
Og nynorsk? Ja, det er fint å vite hva nynorsk er. Og ha sett det. Men nei, hun syns ikke man trenger å bruke mye verdifull skolegang på nynorsk. La det være valgfag. 

Innfør et fag som heter " Livet" der man konsentrerer seg om personlig økonomi, kosthold og helse. I tillegg til å bruke tid på at hver elev kan finne ut hvilke interesser man har, og hva man virkelig er god på. DET tror Frøken Hermansen er det nyttigste faget av alle. "Livet" må alle gjennom, på den ene eller andre måten.

Hun hadde tysk fordypning. Tysk sitter fremdeles ganske greit, men det eneste hun føler sitter veldig bra etter alle årene med skolegang er engelsk. Og hun kan skrive. På norsk. Så lenge det hun skal skrive om ikke er så komplisert. Hun elsket å skrive. Lange stiler. På norsk. Og på engelsk. Syns fremdeles en novelle hun skrev i 8.klasse er noe av det beste hun noen gang skrev. Men ingen oppfordret henne til å satse på noe som hadde med skriving å gjøre. Hun fikk kjeft for at hun snakket for lite i timene. Og fikk kjeft for at hun skrev for lange stiler både på norsk og engelsk. Hun skjønte aldri at hun var flink til å skrive. Eller at det å ha visst det kunne hatt betydning for hva hun skulle gjøre etterpå. Frøken Hermansen kunne ønske at lærerne hadde tid til å SE hver elev, og å guide dem videre på riktig spor. MÅ alle være flinke til å både skrive og snakke siden man MÅ få karakter i begge noen ganger? Det ER ikke alle forfattere som liker å prate? 

Hvor ble det av alt sammen? Hele skolegangen? Er det så enkelt som at hjernen sletter alt man ikke hadde bruk for? Eller lagres det et sted langt der bak i hodet? Eller er det sånn at det meste man lærte faktisk var HELT bortkastet? Eller klarer man bare å huske det man faktisk interesserte seg for? Hvilket betyr at man bør legge opp skolegangen etter den enkelte elevs interessert og evner, og glemme alt annet, og dyrke fram genier og superhjerner i alle mulige ting som ikke nødvendigvis er algebra og likninger? 

Hvem vet? Frøken Hermansen vet i hvert fall hvordan hun får en elefant opp av en elefantfelle på null komma svisj :-) 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar