Den håpløse sønnen

Frøken Hermansen skal ut på trenings-jogge-gå-søndagstur. Hun tar på seg treningsklær og joggesko, og sier hade til sin sønn.
-Hade! Ikke bli for svett da mamma. Hihihi.
Frøken Hermansen går ut, ned trappa, ut av blokka, og møter på en nabo som er veldig syk, og hun blir stående og prate med ham litt. Hun oppdager at jakka er altfor varm etter en stund, og bestemmer seg for å gå opp igjen og skifte. Hun prøver å ta i litt og løpe opp trappa til 4.etg, og låser seg inn.
-Ja, det var lang trening må jeg si!
-Hallo! Jeg har ikke trent enda da!
-Hvorfor puster og peser du så fælt da? Hihihi
-Jeg prøvde å løpe opp trappa til 4.etg.
-Å ja. Sikkert. Hihihi.
-Jeg skal bare skifte jakke, og SÅ skal jeg ut.
- Pass på så du ikke sliter deg ut i trappa nedover da. Hihihi.
-Jo, takk. jeg skal passe på det. Takk for at du alltid støtter meg.
-Har ikke tid jeg, Du er 40 år. Jeg kan ikke bruke tid på å støtte deg i ALT heller. '
-Men trening kan du støtte meg i syns jeg.
- Jeg prøvde da jeg var liten jeg mamma. Var med deg på sykkeltur og sånn. Og hva var vitsen med det? Du sliter jo med akkurat de samme tingene nå. Altså kastet jeg bort tiden min på det da.
-Takk for påminnelsen. Vet du hva? Kos deg her med pc'en du, mens alle er ute og koser seg i sola. Pass på at du ikke får en eneste D-vitamin i kroppen, og at du ikke går ut før det blir regn, for ellers kan sola komme og ta deg! Kast bort HELE livet ditt du, på den skjermen, mens jeg er ute og blir sprek og støtter meg selv. NÅ går jeg. Og NEI, jeg trenger ingens støtte. Jeg klarer det SJÆL!!!