Om å sove på fly! Noe dritt, rett og slett!

Frøken Hermansen hater å fly om natta, Derfor var det perfekt at hun og kjæresten og deres nye familie ( Sunniva, Iren, Olav, Annette, onkel Ståle og tante Lise) skulle fly hjem fra Sicilia kl 23.15 og lande kl 03.05 på Gardermoen.
Hun var glad hun hadde glemt å grue seg på forhånd!

Man setter seg godt til rette. Selvfølgelig midtsete og ingen vegg å lene seg til. Ok. Siden hun ikke kommer til å få sove kan hun like gjerne vente på maten, så skjer det i hvert fall noe. Kjøper drikke til seg og kjæresten og dupper av litt innimellom.

Føler at hodet faller lenger og lenger ned og så DER! våknet man igjen ja. Etter maks to sekunder. Maten er enda ikke på vei. Kjæresten sover som en drøm inntil vinduet med Frøken Hermansens cardigan under hodet. Hun er glad i å passe godt på ham. Liksom viktigere at han sover enn at hun gjør det, Hun får ikke sove uansett.

Der kommer maten! Halleluja. Forter seg å spise og levere papp-boksen tilbake for NÅ skal hun sove. Problemet er bare at hun ikke klarer å slappe av i beina. Det går liksom ikke å strekke dem helt ut under setet foran. Og slapper hun for mye av i lårene, så spriker hun med beina til hver sin side og risikerer å få låret inntil han ved midtgangen som hun ikke kjenner, og som ikke sover.
Hun lukker øynene. Og våkner av at nakken er bøyd ca 90 grader bakover,munnen vidåpen. Herregud, klarer nakken virkelig det der uten å brekke? Snorka jeg nå?

2,5 timer igjen. Helsikens. Dette blir å døgne . Frøken Hermansen hater å døgne. Hun døgnet skikkelig en gang i 1996 da reiselivsklassen på Wang skulle fly hjem fra Malta. Etter å ha vært på fylla en hel uke, og så et forsøk på å døgne til slutt, så sovnet hun før flyet tok av fra Malta, og våknet da det sa DUNK på Fornebu. Det var den mest fantastiske flyturen hun noen gang har hatt. Den tok ett minutt liksom.
Det gjør ikke DENNE flighten  fra Sicilia. Hun ser på kjærestens klokke, og konstaterer at hun har sett på den hvert annet minutt en god stund. Hun dupper av litt igjen. Maks to sekunder før hodet skvetter opp igjen. Som om man er redd for å ikke komme av på riktig holdeplass.

Tenk for en god latter kabinpersonalet får hver gang de har nattflyvninger, Folk som gaper og snorker og vrir nakken i de utroligste retninger.
Hvorfor har ikke alle flyseter nakkestøtte som funker egentlig?

Utrolig nok kommer Frøken Hermansen seg gjennom denne flighten også, uten varige mén.
Hun ser nymånen og Karlsvogna skinne over Sverige og misunner svenskene som sover.
Hun ser på klokka hvert annet minutt og holder på å bryte ut i et gledeshyl da lyset i kabinen kommer på og den veldig superhyggelige mannestemmen sier at det snart nærmer seg landing.

Herreminjuledag, neste gang tar vi dag-flight!