Frøken Hermansen går på universitetet og kan mer enn mange om noen ting. En liten historietime om araberne.
Frøken Hermansen har vært på Blindern. Et sted hun dessverre ikke dro til da hun var yngre, og hun angrer i dag på at hun ikke gjorde noe for å finne sitt kall på 90-tallet. MEN hun er også en HELT ANNEN i dag enn hun var da, og ville sannsynligvis endt opp med feil studieretning uansett. Så på et vis er hun glad for at hun gikk reiseliv, for å ha jobbet 12 år i Malaysia Airlines, ha reist forholdsvis mye i perioder, og for å ha endt opp der hun er i dag.
MEN. Hun har bestemt seg for å lære noe om noe minst en gang i uka. Denne uka var hun på Blindern på et foredrag om arabernes opprinnelse og historie. Hvem er egentlig araber? Ja, for det er ikke alltid lett å se om det er oljesjeiken i Dubai som er araber, eller om det er han som er sint og skriker i gatene i demonstrasjoner i Bagdad.
Frøken Hermansen så fort da hun kom inn i rommet at her var det Midtøsten-studenter og ikke så veldig mange som ikke var Midtøsten-studenter. Huff, tenkte hun. Her er det mange som kan mye, og jeg som kan ingenting om noen ting. Hun satte seg i et hjørne, og hørte på studentene snakke. Noen snakket om Tyrkia. En gutt telte til ti på tyrkisk for jenta ved siden av. Frøken Hermansen telte videre i hodet til tjue. Jøss, jeg kan tyrkisk. Jeg er fra Izmir, sa han. Vet du hvor det er? Nei, svarte hun. Det vet jeg! tenkte Frøken Hermansen. Alle vet vel hvor Izmir er? Vet du hva " Ekmek var mi ( med tyrkisk i uten prikk) betyr? Det vet jeg, tenkte Frøken Hermansen. Selvfølgelig har vi brød. Hun var ganske fornøyd med å i hvert fall kunne LITT i denne verden.
Så begynte foredraget og Frøken Hermansen likte stemmen til Yasser Abumailek som har tv-programmer og egen youtube kanal med "crash course in world history" på arabisk. Hun skjønte at de tidligste araberne kom fra områder i Saudi-Arabia og Yemen.
Kartet over de arabiske områdene kom opp, og frøken Hermansen var stolt for at hun kan plassere alle landene på et kart uten navn eller landegrenser. Hun lurte på om alle studentene kan det, og konkluderte med at de sikkert kan MYE mer enn henne. Hun så Hurghada som hun kom hjem fra for en måned siden, og studerte omrisset av Egypt og plasserte Kairo, Alexandria, Luxor og Aswan i hodet. Pluss White desert, som hun gjerne vil se. Så tenkte hun på Nilen. Hva skal Egypt gjøre uten Nilen hvis det nå skjer noe med vanntilførselen når Etiopia og andre holder på å demme den opp? Hun skjønner at Etiopia vil ha vann til elektrisitet. Men hun har også forståelse for at Egypt er villige til å gå til krig for vann. For Egypt er ørken. Og Nilen.
Så var det Jordan. Det kom et bilde av Petra på skjermen. Der har jeg vært! tenkte Frøken Hermansen. Herregud så fint det var. Nabateerne som egentlig var et omreisene handelsfolk slo seg ned i Petra og laget et handelssentrum der. De vant kriger fordi de var vant til ørken og ekstremt flinke til å samle regnvann. Hun tenkte på alle kanalene som var laget på siden av veien i kløfta ned til Skattekammeret. Så tenkte hun på ørkenen i Wadi Rum, som er eneste ørken med fjell og det gjorde at man kunne lage helleristninger og få gitt beskjeder til kamelkaravaner som kom etter. Og kanskje man reddet noen liv. Jeep-safari i Wadi Rum i rosa solnedgang. Hun tenkte på at hun aldri har vårt mer støl i lårene enn da hun red på kamel i Jordan. Herregud. Men hun klarte å ta noen bilder allikevel fra kamelryggen eller pukkelen eller hva man skal si. Og hun skal til Jordan igjen. Ingen tvil! Hun skal flyte på Dødehavet og bli 20 år yngre en gang til. Må forte seg før det forsvinner.
Hun tenker at hun jo egentlig kan litt allikevel, og faktisk ganske mye, etter å både ha lært seg arabisk alfabet, lese litt, vært på arabiske filmdager, vært i Jordan og Egypt, sett 30 episoder av Al Hayba på Netflix, og 30 episoder av Grand Hotel, og hun kjenner syrere fra Syria, kristne fra Syria, palestiner fra Syria, kurder fra Syria, jøder, palestiner fra Palestina, irakere fra Irak, kurdere fra Irak, iraner fra Iran, kurder fra Iran, egyptere fra Egypt, tyrkere fra Tyrkia, kurdere fra Tyrkia, marokkanere, tunisiere, men kanskje ingen fra Libya?
De gamle araberne utvandret til andre steder der de blant annet fant vann, som Syria, Jordan og Egypt, og så ble de selvfølgelig der, og så ble det arabiske riket STORT og strekte seg helt opp i Spania. Men et så stort rike er vanskelig å kontrollere, og man hadde ikke mobiltelefon på den tiden, så man mistet områder, og tyrkerne kom, og så vipps! så var det ikke noe arabisk rike igjen,
Frøken Hermansen ville gjerne spørre om hvorfor egyptere elsker tyrkiske tv-serier så veldig høyt, men fikk liksom ikke sjansen til det.
Så tenker hun på hvor fantastisk hyggelige og gjestfrie folk var både i Jordan og i Egypt, og at vi har mye å lære her oppe i nord om gjestfrihet, varme, storfamilier, og det å smile.
Så kom resten av arabernes historie fram til i dag og det ottomanske riket, og om hvordan det ble opprettet arabiske land etterpå fordi araberne ville ha sin arabiske identitet tilbake. Derfor har flere arabiske land lange navn som "The Syrian Arab Republic" eller "The Hashemite Kingdom of Jordan"
I nyere tid sies det at for å være en araber i dag så må man
- Snakke arabisk
- Bo i et land som kaller seg arabisk
- Føle seg som en araber.
Frøken Hermansen lærer arabisk selv om det går veldig sakte.
Hun er sikker på at DNA'et hennes er midtøstensk av et eller annet slag
Mangler å bo i et land som kaller seg arabisk. Kanskje kjøpe leilighet i Hurghada?
Neste uke blir det foredrag om Egypt og om hvordan Egypt har påvirket blant annet Europa :-)
Hun tenker at selv om studentene på Blindern lærer ting hun ikke kan, så kan hun sannsynligvis ganske mye mer enn de kan om mange ting.
MEN. Hun har bestemt seg for å lære noe om noe minst en gang i uka. Denne uka var hun på Blindern på et foredrag om arabernes opprinnelse og historie. Hvem er egentlig araber? Ja, for det er ikke alltid lett å se om det er oljesjeiken i Dubai som er araber, eller om det er han som er sint og skriker i gatene i demonstrasjoner i Bagdad.
Frøken Hermansen så fort da hun kom inn i rommet at her var det Midtøsten-studenter og ikke så veldig mange som ikke var Midtøsten-studenter. Huff, tenkte hun. Her er det mange som kan mye, og jeg som kan ingenting om noen ting. Hun satte seg i et hjørne, og hørte på studentene snakke. Noen snakket om Tyrkia. En gutt telte til ti på tyrkisk for jenta ved siden av. Frøken Hermansen telte videre i hodet til tjue. Jøss, jeg kan tyrkisk. Jeg er fra Izmir, sa han. Vet du hvor det er? Nei, svarte hun. Det vet jeg! tenkte Frøken Hermansen. Alle vet vel hvor Izmir er? Vet du hva " Ekmek var mi ( med tyrkisk i uten prikk) betyr? Det vet jeg, tenkte Frøken Hermansen. Selvfølgelig har vi brød. Hun var ganske fornøyd med å i hvert fall kunne LITT i denne verden.
Så begynte foredraget og Frøken Hermansen likte stemmen til Yasser Abumailek som har tv-programmer og egen youtube kanal med "crash course in world history" på arabisk. Hun skjønte at de tidligste araberne kom fra områder i Saudi-Arabia og Yemen.
Kartet over de arabiske områdene kom opp, og frøken Hermansen var stolt for at hun kan plassere alle landene på et kart uten navn eller landegrenser. Hun lurte på om alle studentene kan det, og konkluderte med at de sikkert kan MYE mer enn henne. Hun så Hurghada som hun kom hjem fra for en måned siden, og studerte omrisset av Egypt og plasserte Kairo, Alexandria, Luxor og Aswan i hodet. Pluss White desert, som hun gjerne vil se. Så tenkte hun på Nilen. Hva skal Egypt gjøre uten Nilen hvis det nå skjer noe med vanntilførselen når Etiopia og andre holder på å demme den opp? Hun skjønner at Etiopia vil ha vann til elektrisitet. Men hun har også forståelse for at Egypt er villige til å gå til krig for vann. For Egypt er ørken. Og Nilen.
Så var det Jordan. Det kom et bilde av Petra på skjermen. Der har jeg vært! tenkte Frøken Hermansen. Herregud så fint det var. Nabateerne som egentlig var et omreisene handelsfolk slo seg ned i Petra og laget et handelssentrum der. De vant kriger fordi de var vant til ørken og ekstremt flinke til å samle regnvann. Hun tenkte på alle kanalene som var laget på siden av veien i kløfta ned til Skattekammeret. Så tenkte hun på ørkenen i Wadi Rum, som er eneste ørken med fjell og det gjorde at man kunne lage helleristninger og få gitt beskjeder til kamelkaravaner som kom etter. Og kanskje man reddet noen liv. Jeep-safari i Wadi Rum i rosa solnedgang. Hun tenkte på at hun aldri har vårt mer støl i lårene enn da hun red på kamel i Jordan. Herregud. Men hun klarte å ta noen bilder allikevel fra kamelryggen eller pukkelen eller hva man skal si. Og hun skal til Jordan igjen. Ingen tvil! Hun skal flyte på Dødehavet og bli 20 år yngre en gang til. Må forte seg før det forsvinner.
Hun tenker at hun jo egentlig kan litt allikevel, og faktisk ganske mye, etter å både ha lært seg arabisk alfabet, lese litt, vært på arabiske filmdager, vært i Jordan og Egypt, sett 30 episoder av Al Hayba på Netflix, og 30 episoder av Grand Hotel, og hun kjenner syrere fra Syria, kristne fra Syria, palestiner fra Syria, kurder fra Syria, jøder, palestiner fra Palestina, irakere fra Irak, kurdere fra Irak, iraner fra Iran, kurder fra Iran, egyptere fra Egypt, tyrkere fra Tyrkia, kurdere fra Tyrkia, marokkanere, tunisiere, men kanskje ingen fra Libya?
De gamle araberne utvandret til andre steder der de blant annet fant vann, som Syria, Jordan og Egypt, og så ble de selvfølgelig der, og så ble det arabiske riket STORT og strekte seg helt opp i Spania. Men et så stort rike er vanskelig å kontrollere, og man hadde ikke mobiltelefon på den tiden, så man mistet områder, og tyrkerne kom, og så vipps! så var det ikke noe arabisk rike igjen,
Frøken Hermansen ville gjerne spørre om hvorfor egyptere elsker tyrkiske tv-serier så veldig høyt, men fikk liksom ikke sjansen til det.
Så tenker hun på hvor fantastisk hyggelige og gjestfrie folk var både i Jordan og i Egypt, og at vi har mye å lære her oppe i nord om gjestfrihet, varme, storfamilier, og det å smile.
Så kom resten av arabernes historie fram til i dag og det ottomanske riket, og om hvordan det ble opprettet arabiske land etterpå fordi araberne ville ha sin arabiske identitet tilbake. Derfor har flere arabiske land lange navn som "The Syrian Arab Republic" eller "The Hashemite Kingdom of Jordan"
I nyere tid sies det at for å være en araber i dag så må man
- Snakke arabisk
- Bo i et land som kaller seg arabisk
- Føle seg som en araber.
Frøken Hermansen lærer arabisk selv om det går veldig sakte.
Hun er sikker på at DNA'et hennes er midtøstensk av et eller annet slag
Mangler å bo i et land som kaller seg arabisk. Kanskje kjøpe leilighet i Hurghada?
Neste uke blir det foredrag om Egypt og om hvordan Egypt har påvirket blant annet Europa :-)
Hun tenker at selv om studentene på Blindern lærer ting hun ikke kan, så kan hun sannsynligvis ganske mye mer enn de kan om mange ting.
Kommentarer
Legg inn en kommentar